I den tykkeste tåke…

~ Selv i den tykkeste tåke, ser du alltid ditt neste skritt. ~

Det er nok litt tåkete hos meg om dagen. Faktisk mer enn på lenge.
Jeg vet hvorfor,  vet akkurat hvorfor….og det er helt greit.

Egentlig er det ikke greit.  Det er slitsomt,  vondt og utrolig utfordrende, men det orker jeg ikke forholde meg til nå.
Jeg har vært sint og bitter så mange ganger, det hjelper ikke. Det gjør det bare vondere.
Dette skjer om og om igjen og det vil fortsette å skje.
Straffen!
Nå rekker jeg ut hånden,  tar den på strak arm fordi jeg vet hva som venter meg.
På tross av flere ” det kan jo gå bra denne gangen”, ” du kan jo ikke vite det nå”, ” frisk luft er så deilig for deg”… Jeg vet jo hvor det bærer hen, jeg er ikke ny i gamet heller. 
Jeg biter det i meg fordi jeg vil.
Jeg biter det i meg fordi jeg vil leve og fordi jeg elsker å kjenne på friheten, på luften og være sammen med de som betyr mest.
Jeg bare må.
Koste hva det koste vil.

Jeg forbereder meg så godt jeg kan på det som venter meg utover dagen og kvelden. 
Det er akkurat som det bygger seg opp fra nederst i beina og vokser seg sakte men sikkert oppover.
Til slutt er det som at hele kroppen er i fyr og flamme og det er ikke på en god måte.
Man klarer nesten ikke bevege seg. Hele rommet snurrer.
Jeg ser ut som en alien her jeg ligger, men store solbriller og hørselsvern!
BRING IT ON!
Jeg ser mitt neste skritt! Jeg skal videre fra dette. Jeg nekter å bli redd.
Jeg skal samle sammen det jeg har av krefter,  jeg skal få kroppen i balanse, og tåken skal lette.
Jeg trenger bare litt tid. 

TusenTankeriOrd

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg