Masken

 

 

MASKEN 

 

En tanke  i natten kan vokse seg  stor.
Er det best å la den ligge, ikke vanne så den gror?

 

Eller skulle man  nøstet opp, funnet noen svar?
Denne tanken inni hodet gjør meg usikker og rar.

 

Hva er grunnen til at ting,  som før var  trygt og godt.
Plutselig snur på hodet  , tar en vending, sier stopp. 

 

Skal man si det man vet, hva som gikk galt?
Skal man fortsette å late , høre etter, søke svar?

 

Det verste er å vite,  at dette ikke er  riktig.
Andre prater videre, glemmer noe viktig.
 

Når man prater vondt om andre bør man kanskje tenke på.
Disse ord man sender ut, hvilken makt kan disse få?

 

Alle løgner , falske smil.
Hvert et ord blir gjemt og veid bak tvil.

 

Så lenge har man gått og kjent, men ikke har fortalt.
Lyst å skrike ut, det føles jo så galt.

 

Hva andre mener om deg er egentlig  ikke  viktig.
De går ikke dine sko og vet  ikke hva som er riktig. 
 

Det finnes noen der ute, som plutselig vil gi deg en klem.
Det kan være de samme, som snur ryggen når du trenger en venn. 
 

Når du prøver å gi alt du kan og kanskje til og med litt til.
Likevel innimellom kjenner, at dette  ikke er helt som du vil.
 

Alt er fint og ingenting galt.
Til ryggene snus og masker er falt.
 

Uansett hvor vondt og lei,
Husk ikke la noen styre deg.
 

Man når et punkt og alt må vekk.
Alt må opp og ut av sekk.
 

Så her ligger jeg, en våken kveld.
Prøver å gjøre livet bedre for meg selv. 
 

Jeg velger min egen lille vei.
Jeg trenger ikke godkjenning fra deg.
 

 

 

tusentankeriord 

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg