Det er så rart, for innimellom og egentlig mesteparten av dagene så føles det nærmest som tiden står helt stille her hvor jeg er.
Man våkner til det samme, lever i det samme, gjør akkurat det samme og så legger man seg. Så starter man på nytt dagen etter. Nærmest helt den samme runden.
Utenfor går tiden. Minuttene, timene, ukene og dagene – Og det som suser aller fortest forbi, årene!
De svever forbi, uten at man rekker å se seg i speilet og plutselig dukker det opp “dagens minne” på Facebook som forteller at det var i dag, på denne dagen for 3 år siden, at du var på café sammen med en venninne. 3 år siden?
Du kan nesten ikke skjønne det selv. Du ser fremdeles på bilder fra det øyeblikket innimellom. Gleder deg over samtalen dere hadde, har smaken av smoothien på tungen og avtalen om en ny cafeedate en dag friskt i minne.
3 år etter. ❤
Tiden har nesten stått stille her inne. Utenfor går den akkurat som den skal og den kan ikke stoppe opp og vente på noen.
Man kan hoppe på når man klarer det, heldigvis og det gir øyeblikk som cafeturen for tre år siden.
Minner ❤
Så, for noen… Er det desverre nødvendig slik at det noen ganger må hoppes av. For en stund.
Men tiden er der alltid. Venter på oss. Klar til å ta i mot oss og til å lage nye øyeblikk og minner.
Når vi er klar for det! ❤💪
tusentankeriord
#tiden #minner #øyeblikk #myalgiskencefalopati #ME #fibromyalgi #smerter #smertekamp #millionsmissing #skjerming #ensomhet #savn #savne #miste #utenfor