De siste dagene har vært vanskelig, men også veldig, veldig fine!
Jeg har fått flere påminnelser rundt meg på at det å be vennene sine om hjelp, slettes ikke trenger å bety at man er en byrde eller påkjenning for noen, men at mennesker som oppriktig bryr seg om en, mer enn gjerne stiller opp om er er noe de kan gjøre.
Det har vært en ekstrem lettelse og utrolig verdifull opplevelse.
Å ha venner som kommer fra den andre siden av landet, som flytter inn i huset og ser hva som trengs hos oss som familie uten at det avhenger av meg, som vasker håret mitt, – som insisterer når jeg prøver å si at hun slettes ikke må, bare fordi jeg syns det er vanskelig å ta i mot den hjelpen, selv om jeg vet at at alternativet betyr enda en dag med uvasket hår.
Nettvenner som pusher meg til å tørre å samle de resursene jeg har rundt meg i vennene mine, som plutselig viser seg å bety ALT!
Forandre alt, på så mange plan.
Måten jeg tenker, planer fremover og reisen videre.
Venner som sier JA før man har fullført setningen, som om at det skulle vært den største selvfølge i verden.
Jeg har slike venner rundt meg.
For meg og for oss betyr det så mye og selv om jeg har sagt takk hundre ganger, så føler jeg ikke at det rekker.
Så takknemlig er jeg!
Mitt nyttårsforsett for 2018 var å være flinkere å be om hjelp.
Det verste som kan skje er jo et nei, mens et ja kan bety store forandringer.
Be om hjelp!
Flott skrevet! Så bra du har venner so virkelig har stilt opp for deg . Det er virkelig gull verdt!
Thea: Det betyr så utrolig mye. Tusen takk for fin tilbakemelding.
Venner er så absolutt gull verdt. Er så utrolig takknemlig for dem jeg har rundt meg. Tok tid for meg også, før jeg turte å spørre om hjelp. Men nå angrer jeg ikke et sekund. Vi må ta godt vare på dem <3
SÅ sant! <3
Jeg pleier å si du skal unne andre gleden ved å gi! Godt å ha sånne venner. Det har jeg også og jeg føler det er et stort privilegium. <3
Ei_heks: Så fine ord. Ja, vi er heldig. Klem til deg
Cecilie kristiansen: Jeg har nok aldri vært flink å ta i mot hjelp – verken av venner eller familie. Hater å føle på det å være en byrde eller følelsen av å ” plage” andre med mine problemer.
Jeg er heldig som har gode, trygge og sterke mennesker rundt meg som har vært der i mange år, som har sett meg gradvis visne vekk, men som likevel står støtt ved min side. Ikke bare min men hele familien .
Det er en enorm støtte og noe vi absolutt ikke tar for gitt.
Bare de gledene de er med å gi barna vår innimellom, betyr mer enn ord kan beskrive!
Vi har måttet rydde vekk mye unødvendig støy fra både folk og ting omkring oss som ikke forstår alvorligheten av å leve slik vi gjør, selv om de kanskje tror det selv.
Vondt, men nødvendig for at man skal klare neste dag.
Viktig å bruke energien på de som skjønner og forstår <3