Tusen tanker i tåke…

 

 

 

SURREHODE!

Ja, det er akkurat det jeg er!

Disse siste dagene har jeg måtte snudd alt “opp ned” og prøvd å se det morsomme i håpløsheten. Galgenhumor rett og slett. 
Det er det man overlever denne hverdagen på tror jeg. 

 

Noen dager, når tåka henger over meg roter jeg med alt!

Jeg kan gå ut på badet fordi jeg må på do, men ender opp med å stå stille i noen minutter og tenke: ” hvorfor i all verden er jeg her inne nå”?

Selv om jeg i utgangspunktet burde kjent at jeg måtte på do, ender jeg med å tusle ut av badet og gjøre andre ting før jeg plutselig kommer på at, “aaaahaaa….det var på toalettet  jeg skulle ja”!

Håpløs tenker du kanskje, men dette er da altså en stor del av min hverdag. 

 

Jeg husker jo INGENTING lenger og det er nesten så håpløst at familie og venner applauderer når jeg husker på ting helt av meg selv.

Jeg kan ha huskelapper over hele huset, men det hjelper jo fint lite når jeg ikke husker å se på de! 

Noen dager er så klart verre enn andre og i perioder er det så gale at det nesten er til å bli deprimert av, men det blir jeg heldigvis ikke.

 Istedenfor  så må jeg bare smile over alle de rareste situasjonene jeg greier å havne i.
 Som feks den gangen jeg ringte til legen for å få en bekreftelse til NAV på at jeg sliter med akkurat disse tingene…Hukommelse osv.
 ” ingen problem”-sa hun…. Det skal du få , for du skulle nemlig  vært her akkurat nå du! 😉

Haha… Jeg måtte jo bare le, og det passert jo egentlig fint å ringe å spørre etter det da.
 

 

Eller en annen gang, når mannen plutselig reiste seg og sa: Men da er vi enig da….jeg går opp og setter igang med en gang jeg!

Jeg satt igjen på stolen som et annet spørsmålstegn??

Ehh…hva er vi enige om??Jeg spurte han ikke, det turte jeg ikke. Jeg bare satt der stille en god stund og prøvde å lytte meg frem til hva han faktisk drev med der oppe.

Det var ikke akkurat småting heller.

 Den dagen reiv han alle veggene oppe, flekket opp gulvene og satte i gang et stort oppussingsprosjekt!

Vi fikk oss en god latter den kvelden.

 

Noen ganger går jeg nesten rundt meg selv.

Hele tiden har jeg følelsen av at jeg har glemt noe eller at det er noe jeg skal.

Jeg føler meg litt som  Bridget i  Bridget Jones filmen .

Like surrete og vimsete.

 

Noen ganger er det selvfølgelig slitsomt og kjedelig å ha det slik og man skulle jo ønske at man klarte å henge med over alt til en hver tid, men når virkeligheten er en annen, så må man prøve å gjøre det beste ut av det tenker jeg!

Heldigvis, så begynner folk å kjenne meg godt og de nærmeste, de vet at jeg noen ganger trenger å ha flere påminnelser om ting. 

Det nytter liksom ikke å lage avtale flere uker frem i tid og tro at jeg husker det.

Jeg lever dag for dag og hva som skjer en uke frem i tid aner jeg ikke akkurat der og da. 

.En ting av gangen, i alle fall i dårlige perioder.

 

Etter en mindre god periode blir det ofte  mye migrene i tillegg og da tar det  litt tid å riste av seg det verste.

Kroppen er sliten og man orker ikke følge med på alt.

Jeg er glad jeg har en tålmodig mann! 🙂

Han bare smiler og  jeg tror han syns jeg er litt søt når jeg leiter etter mobilen selv om jeg prater i den eller at jeg putter vaskepulveret i kjøleskapet! 
Det er jo ingen krise og jeg er heldigvis ikke slik hele tiden…. tror jeg! 😉

 

TusenTankeriOrd

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg