17 mai er en utrolig fin, men også en veldig slitsom dag.
Jeg føler meg rett og slett helt ødelagt og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan de neste dagene blir.
Jeg kjenner at jeg har noe å glede meg til.
Jeg ELSKER 17 mai 🇳🇴 og ungene har arvet det etter meg.
Vi syns det er så koselig og gleder oss lenge til denne dagen…til 17 mai frokost, tog, buekorps, flagg og alt som hører med.
En fest der alle kan delta, alle er velkommen.
Det ble en liten tur til byen. Det er der ungene helst vil og det er der de har sine tradisjon. Vi fant oss en benk, slik at vi ( jeg ) kunne ta pauser innimellom.
Det var mye fint å se, men alle inntrykk, lyder og bevegelser tapper ekstremt mye og uansett hvor mye tilrettelegging man har gjort på forhånd og underveis, så blir det nok, lenge før man egentlig er klar.
Fikk heldigvis tatt masse fine bilder og ungene fikk masse russekort, det er jo det viktigste på 17 mai , jakte på russen! Jammen meg så ble det både is og pølser på hele gjengen også 🍦 😄
Nå har jeg rukket å sove litt, kommet meg i pysjen og kommet i hvilestilling på sofaen. Kroppen er vond og sår og selv om vi har vært hjemme i mange timer allerede, så hører jeg fremdeles fløyter og trommer i hodet. Ikke lenge før det er natta med andre ord.
Håper dere alle har hatt noen fine øyeblikk i dag også. Uansett hvor dere har vært.
Ha en fortsatt fin kveld 💟
🌿🇳🇴🌿🇳🇴🌿🇳🇴🌿🇳🇴🌿🇳🇴🌿🇳🇴🌿
TusenTankeriOrd