La de små hjelpe til!

Det føles som høsten allerede har meldt sin ankomst og det uten at sommeren har vært her.
Regnet pisker på ruten og jeg sitter sammenkrøllet under et teppe på sofaen.
Mellomste gutten har laget en stor kopp te til meg, kakao til han og lillebror og jeg er så glad for å ha slike flinke barn i hus.  Det gjør hverdagen så mye enklere.

Vi har tent masse stearinlys i stuen og de har funnet frem hver sin bok å lese i.
En fin dag ute til å være inne i med andre ord…
Selv om jeg foretrekker litt mer stabilt og varmere vær.
Alt er så mye lettere bedre da.

Kroppen er helt i ubalanse på slike dager.
Er det flere enn meg som reagerer kraftig på lavtrykk og ustabilt vær?

For det første er jeg veldig tung og stiv i kroppen fra før, men med så fuktig og surt vær blir kroppen rett og slett et mareritt å ha med å gjøre.
Går jeg utenfor døren er jeg ganske sikkert en infeksjon rikere innen kort tid. Slik har det vært de siste årene.

Etter en ganske søvnløs natt med smerter og masse oppvåkninger vet man som regel at det blir en rolig dag med lite aktivitet og mye hvile.
Hodet kjennes tungt og jeg føler meg opphovnet i armer, bein og ansiktet.
Jeg ” henger etter ” når folk prater til meg og bruker lengre tid på å formulere og finne svar og setninger tilbake.
Utrolig slitsomt og krevende.

Når man er kronisk syk med  barn, så er det viktig å ikke la den dårlige samvittigheten spise en opp på slike dager som dette.
Jeg prøver å si det til meg selv mange ganger.

” Du er en god mamma selv om du ikke er med på leken akkurat i dag. De har ikke vondt av å hjelpe  litt til hjemme innimellom,  de vokser med litt ansvar og det er IKKE din skyld at du er syk!”

Mine barn må hjelpe til hjemme.  Ikke hele tiden, men de må hjelpe til og kanskje oftere enn andre.
Med husarbeid,  matlaging og diverse ting i huset.
De syns faktisk det er helt greit også.

Jeg har ligget på sofaen nesten i hele dag. Ungene har vært her sammen med meg.
Vi har lest bok, pratet og kost masse, men jeg har også hvilt og sovet litt.
De har laget seg ostesmørbrød og kakao og synet egentlig ikke det er så voldsomt,  for de har gjort det mange ganger før.
Men jeg er stolt,  jeg er så uendelig stolt.  Hver gang.
Å enda mer for hver gang de gjør det uten å rynke på nesen.
Da pleier de bare se rart på meg, som i dag, å si..
-Ja, men mamma, det var jo enkelt!

Vi voksne tenker og grubler  nok litt for mye innimellom.  Spesielt der vi er redd for å ikke selv strekke til, det er noe jeg kjenner godt igjen selv.

Barn har godt av å få tillitt til å mestre små oppgaver og jeg tror de vokser på å få litt ansvar. 
Og selvfølgelig masse skryt og kos.
Det blir det jo aldri nok av. 😊

Vi får håpe høsten ikke er helt klar enda og at sommeren fremdeles har noen dager på lur før sommerferien er over.
En uke med sol og stabilt vær?
Ja takk!

TusenTankeriOrd

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg