Jeg klarer ikke holde igjen lenger!
 

Jeg må bare si noen ord og jeg vet at kanskje noen kan komme til å bli provosert. Jeg vet at noen er uenig og har ulike synspunkter på dette, jeg leser det HVER eneste dag, men jeg må nesten også få si min menig om det.  Det er vel rettferdig eller hva? 

Jeg blir veldig  engasjert og revet med og kanskje spesielt nå når det nærmer seg juletider. 

Selv har jeg tre  barn, er ufør og selv om vi klarer oss greit uten å ha i overflod,  så vet jeg at det er mange, MANGE der ute som har søvnløse netter nå når disse høytidene nærmer seg. Det gjør meg så uendelig  trist.

” Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!” 

Det mottoet satte jeg meg for noen år siden .  Siden, har målet vært å hjelpe, på en eller annen måte, en eller flere  før jul.

Om det er med mat, klær, julegave, adventskalender eller hva og det har vi holdt på de siste årene. 

HVERT ENESTE ÅR får jeg kommentarer som: er du sikker på at de faktisk trenger det? Pass på nå så du ikke blir lurt ? Det er mange snyltere og tiggere nå før jul! 

Det er ikke tull, hvert eneste år!

 

STOPP!

Trekk pusten dypt ned i magen og pust ut igjen! Tenk deg om.

Folk ønsker seg gamle leker og brukte klær, de ønsker seg mat på bordet og en julegave til ungene sine. Kanskje til og med noen å feire jul med så de slipper å feire alene.

De strever med å få endene til å møtes.  Er det virkelig så vanskelig å forstå mens du selv tenker på om du skal velge den nyeste versjonen av iPhone eller Samsung til 10 din åringen i år?

Er det det? 

Jada, jeg er ikke dum, det finnes helt sikkert noen som prøver å få seg litt ekstra , men betyr det at vi skal slutte å hjelpe alle som trenger det? Ville det løst problemet?

Tror  virkelig folk  at det ikke finnes mennesker som har det tøft og som ikke sliter med å få  få ting til å gå rundt ?

Det er nemlig  de dere ødelegger for med de utsagnene dere fritt kommer med her og der.

De som ikke har råd til å kle ungene godt og varmt om vinteren, som knapt sover om natten fordi regningsbunken vokser seg større og større og fordi de vet julen nærmer seg og de ikke har råd til salt i grøten en gang. 

 

Jeg har lyst å si en ting til.

Jeg har møtt så utrolig mange fine mennesker de siste årene. Jeg har møtt så mye takknemlighet for så lite. For noen tykke sokker og en julestjerne.

Det har vært tårer og latter av noen appelsiner og 4 brød. Så mye varme og takknemlighet  folkens, det har jeg faktisk aldri sett før og det er faktisk mye finere og bedre enn all verdens julegaver . 

Klisjé tenker kanskje du, virkelighet tenker jeg.

Å JA! Jeg er sikker på at de trengte det!

 

Hvis vi skal mistenke hvert eneste menneske som ber om hjelp for å bare ville ” tigge til seg litt ekstra ” , så kan vi jo nesten ikke hjelpe noen lenger. 

Dessuten, så føler jeg mer at dette er en unnskyldning folk gjemmer seg bak for å slippe å bry seg med problemet .

Er folk er rett og slett blitt for egoistiske?

Tror dere ikke at  terskelen er høy nok for å be om hjelp på denne måten?   (Jeg er ganske sikker på at de har tatt flere runder med seg selv før de trykket på enterkappen.) Om ikke vi som leser skal sitte på vår høye hest skal bedømme om de er hjelpen berettiget  eller ikke ? 

Slike holdninger gjør det også vanskeligere for andre i etterkant å våge å be om hjelp når de trenger.

Mange går inn i denne høytiden med overfylte skuffer og skap, proppet med alle verdens godis og fornøyelser . Overflod!

Vi handler for tusenvis av kroner og prislappen på barnas julegaver er høyere enn månedslønnenn til enkelte andre.

Er det så farlig å dele bare bittelitt på godene? Bry seg litt? 

Er det ikke litt fint å tenke på at du kanskje har vært med å gjøre nattesøvnen litt bedre for en person?  Julekvelden litt kjekkere for noen eller fått smilet frem hos et barn når de åpner gaver på julaften? 

Heldigvis finnes det veldig mange som synes det! 

Jeg sier bare HELDIGVIS og TAKK og LOV så finnes det masse medmennesker  der ute som synes akkurat det!

Mennesker med både fornuft og godhet i hjertet sitt. Mennesker som bryr seg om, ser andre og som mer enn gjerne strekker ut en hånd der det trengs . Som åpner døren og inviterer inn.

Mennesker som følger fornuften , som åpner hjertene sine og som både skaper og sprer GLEDE rundt seg.  

Plutselig en dag kan det være deg eller meg som har havnet i en situasjon som gjør at vi kunne trengt litt hjelp. Plutselig er det en av oss som ikke får betalt unna regninger eller har nok mat til å mette. Plutselig er det deg eller meg som vrir hjernen og som ikke vet hvordan vi skal få kjøpt inn varme klær til ungene til vinteren. Plutselig er det du som sitter aleine i jula.

Da er det fint at det finnes hjelp å få der ute.

Vær et medmenneske!

 

Tusentankeriord