Sover hun?
Kan jeg gå inn? Har hun våknet?
Guttene var ivrig i morres . Jeg kunne høre hvordan de trippet ute i loftstua og jeg jeg hadde mine mistanker om hva som var på ferde. Jeg kunne kjenne kaffelulten helt opp på soverommet.
Mannen stakk hodet inn døren, spurte om jeg var i form til en kopp kaffe og litt besøk på sengekanten det var jeg heldigvis selv om de siste dagene og nettene har vært ekstremt tøffe.
Hun er våken, sa han – og jeg kunne nesten høre på hvordan de løp avgårde at de ble veldig glad. De satt farten ned mot kjøkkenet og der kunne det høres noe klirring med kaffekopper og prat om hvilke kopper de skulle bruke.
♡
Hele kroppen min fylles av takknemlighet. Tenk, TENK at barna mine virkelig har lyst å glede mammaen sin på den måten? Og at det virkelig betyr så mye for dem samtidig?
Jeg blir varm og rørt bare av tanken. Jeg føler meg så vanvittig heldig oppi alt dette.
De listet seg opp, forsiktig for å ikke lage for mye lyd . Fordi de vet jeg ikke tåler så mye om dagen.
Så står de der.
De aller fineste jeg vet om. De som gjør at jeg holder ut alt det vonde. De som får meg til å kjempe om og om igjen. Som ” tvinger ” meg til å reise meg gang på gang uansett hvor lyst jeg har til å gi opp og uansett hvor sliten jeg er.
Rett der forran meg, med de stolteste ansiktene dere kan tenke dere og en kaffekopp med verdens beste mamma motiv.
Jeg får lyst til å knekke sammen i gråt, fordi jeg blir så vanvittig rørt, stolt og lei meg på samme tid, men jeg klarer å gi de det største smilet jeg har på lager.
Fineste ungene mine. Fy søren så heldig jeg er!
Sammen er vi det beste teamet i verden og vi skal klare å kjempe oss igjennom det meste. ❤
♡
Små gleder i hverdagen som for meg, for dem og oss betyr så vanvittig mye og blir så utrolig viktig å ta vare på.
tusentankeriord
