Den gule koppen
Så – innimellom alt det vonde, alle smertene og kampene,
Innimellom all tilrettelegging og forebygging – for det er der, HELE TIDEN er det der. Pirker i deg, forteller deg at : åh nei du… ikke for mange skritt nå, ikke for mange ord, for mange smil….
Men, innimellom så dukker det opp øyeblikk hvor man bare ønsker at tiden kunne stå stille. Bare bittelitt.
Som akkurat nå.
Helt stille i huset, gjengen sover etter en vanskelig natt – jeg kjenner solen varme i ansiktet.
Kaffen i den gule koppen min smaker ekstra godt i dag.
Jeg har vondt i kroppen, men det er akkurat som det slipper litt taket når jeg sitter her og bare ser utover den blå himmelen.
Jeg hører fugler , jeg ser havet , kjenner kroppen lindres av varmen den er pakket inn i.
Akkurat nå vil jeg stoppe tiden, slik at øyeblikket kan vare og kaffen i den gule koppen kan holde seg varm for alltid.
tusentankeriord
