Jeg er så STOLT

 

 

I går var det  foreldresamtale for mellomste gutten vår og mammahjertet mitt svulmer over av stolthet. 
For en fantastisk flink og sterk gutt han er. 
Og JA, det er faktisk lov å være stolt av barna sine!

Så mye som han har hatt å stri med i form av sykdom og spesielt dette året har vært veldig tøft for han.
Han har nesten ikke vært utenfor døren, nesten ikke sett barn på sin egen alder, mistet hele skoleåret – foruten noen få halvtimer han har kunnet komme innom å si hei.
Likevel, så klarer han å henge godt med på skolearbeidet, viser at han har et klokt hode og at han ikke har tenkt å gi opp på noe noen helst måte.
Det er så godt å se hvor lettet og stolt han blir når han får tilbakemeldiger på at innsatsen han gjør er fantastisk. 
Dette var akkurat det han trengte nå!

Selv om vi her hjemme har aldri vært i tvil om at han har hatt et klokt hode, det har han jo bevist  gang på gang, men det er tøft og vanskelig for et barn å  ” falle utenfor” på denne måten og likevel holde seg ajour med alt sånn egentlig helt på egenhånd. 
Nå får han jo selvfølgelig hjelp av oss her hjemme, men dere skjønner hva jeg vil frem til. 
Han kan ikke bare rekke opp hånden når han lurer på noe eller sitte i gruppe og samarbeide med klassekameratene sine. 
Han jobber for det meste helt på egenhånd, søker etter svarene selv og løser oppgavene så utrolig godt.
Det krever en hel del. 

En ting er i alle fall helt sikkert. 
Han har blitt utrolig selvstendig denne siste tiden og det er ikke holdningene og kunnskapen det skorter på hos denne gutten, det er jo dessverre kapasiteten og energien.
Man ser at med en gang han fikk ro rundt seg, så fikk han også med seg mer. 
Det er jo ganske logisk også.
Tidligere, når han presset seg på skole, ble han liggende med PEM den resterende tiden til det var forventet at han skulle på komme tilbake på skolen igjen. 

Push – krasj!
Han fikk ikke med seg noe faglig. 
Nå er formen mye mer stabil, han har funnet sine grenser og så lenge han holder seg innenfor dem, så fungerer ting så mye bedre for han.

Det er jo det alt handler om også.
Finne sine egne grenser. 

 

 

 

Jeg skulle gjort hva som helst for at ting ble mye bedre og lette for han hver eneste dag, men å se det stolte og glade ansiktet hans i går, det betyr så utrolig mye. vi vet det fra før og sier det til han hele tiden,  men det at han kan bevise for andre at han er noe, at han kan noe og at det ikke er ferdighetene det skorter på, det er så godt å få vist frem! 

Jeg er SÅ stolt av deg, skatt! 

tusentankeriord

 

 

 

 

Følg tusentankeriord på INSTAGRAM eller på FACEBOOK

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg