Nei, barna er ikke utakknemlige!

 

 

 

 

Egentlig startet jeg på dette innlegget for lenge siden, men jeg  har ikke våget å publisere det  i frykt for at det skulle bli misforstått, men etter å ha scrollet over SoMe de siste dagene og ikke minst, lest noen innlegg hos bla  bloggdronningen Anna Rasmussen de siste dagene, så kjente jeg at her måtte jeg bare få lette litt på trykket. 

Først vil jeg bare si at dette ikke handler om at folk reiser på sommerferie! 
Vi reiser gjerne en tur til varmen på vinteren og når kulden herjer som verst og hadde vi hatt muligheten, så hadde vi helt sikkert reist på sommeren også.
Dette handler heller ikke om Anna Rasmussen og er ikke noe personlig mot henne eller  hun som forelder, men ene og alene mine tanker om temaet som jeg har hatt i hodet ganske lenge. 
Så alle kommentarer om at dette handler om misunnelse og/eller bitterhet vil jeg gjerne ha meg frabedt. 

Hvorfor er det så mye forventinger  og press rundt sommerferien tror dere? 
Hvem skaper dette presset? 
Er det skolen, barnehagen er det barna selv? 

Nei, det er vi, oss foreldrene! 

Ungene er utslitt før ferien er omme fordi de ikke skal på bare en, ikke bare to, men gjerne tre,fire ferieturer. 
Det er ikke nok med en tur på hytta eller uke til syden. 
Det virker som den ene skal overgå den andre i hvor lenge, hvor hvor mange steder og hvor eksotisk det skal være at en uke til Gran Canaria eller Mallorca blir sett på som rene harryturen i forhold. 

Det har blitt flaut å si at man ikke skal noe og det blir nesten sett på som barnemishandling om man ikke tar med barna sine på sommerferie. 
Jeg har ved flere anledninger hørt om personer som har fått “tilsnakk” fra helsesøster fordi ” det er SÅ viktig med sommerferie for barna”  og når det allerede skal legges innføringer der, på helsestasjonen, da syns jeg vi er på vei litt i feil retning.

SoMe er fylt av vakre feriebilder og ikke minst fristelser om dagen og det er som regel veldig hyggelig det. 
Jeg liker faktisk å se bilder fra steder rundt om i verden. Jeg fikk forresten  en “hyggelig” mail av Norwegian her om dagen, der de fortalte meg hvorfor det var så viktig med familieferie. 
Vet dere hva grunnen var? 
Fordi BARN SNAKKER OM FERIE. 

Hvor kynisk er det ikke å bruke dette som markedsføring i tillegg? 
Når jeg spurte de, om de i det hele tatt hadde tenkt på de som ikke hadde muligheten til å dra på ferie, så hadde de selvfølgelig ikke tenkt at det skulle være at dette skulle være sårende for noen. 

 

 

 

 

 

 

 

Anna skriver på BLOGGEN sin at hun allerede har brukt 100 000 kroner på ferie på ungene sine og at alt hun ønsker er at de skal vise litt takknemlighet. 
Bare dagen før har hun et annet INNLEGG hvor hun forteller hvor slitsomt det er for henne som egentlig er vant til at pengene kommer rennende inn på konto pga bloggen,  og som har flere hus og i tillegg sitter i en gigantisk ferievilla på Kypros, men dessverre ikke tjener like godt på bloggen lenger og det er ikke like lett.

Vel, jeg har bare 1 ting å si til det. 
Du kan bruke 1 million kroner på ferie, men ro, takknemlighet og glede kan dessverre IKKE KJØPES FOR PENGER! 
Spesielt ikke når det gjelder barn.
Det trodde jeg alle visste. 

Fakta er at barn kunne ikke brydd seg mindre om hvor de var på ferie og sannsynligvis kunne du spart de 100 000 med god samvittighet, hatt mye roligere dager hjemme og heller satt opp et lite telt i hagen, dratt barna med et liten tur til sjøen noen dager eller hatt piknik i parken. 

Barna sier gjerne at de vil til “syden”, USA, eller hvor som helst. Fordi det er det de hører hele tiden. Gjerne fra oss voksne. 
Det er det som forventes av de nærmest. 

Det eneste barna bryr seg om og husker best fra ferier er TIDEN. 
Tiden vi foreldre setter av og faktisk bruker sammen med dem. 
Tiden vi gjør noe litt annerledes fra hverdagen, hvor vi er sammen og skaper den gode stemningen. 

Spør deg selv. Hva husker du best fra ferier som liten? 

Og med dette mener jeg selvfølgelig ikke at det er feil å reise til “syden”, eller at de som har råd til det aldri skal reise til “syden” fordi noen andre ikke har råd til det og alle disse argumentene der. Jeg håper dere ser hvor jeg vil.
Mine barn elsker når vi har muligheten til å dra til “syden” og jeg unner alle som har kan en skikkelig deilig ferie, men må man gjøre så mye ut av det når barna er med?  Må¨det være så avansert? 
Barn liker ikke avansert!
Tror man at man blir en bedre mor eller far av at man bor i en større feriebolig, ha en masse utflukter hver eneste dag, om man kjøper masse unødvendig tull eller når man peser små barn rundt hele verden gjennom hele sommeren? 

Jeg må fortelle et lite eksempel til her.
Sønnen min hadde besøk av to kompiser, hvorpå de begynte å prate om sommerferie og hva planene var. 
Sønnen min fortalte at vi ikke hadde de store planene, men at det var helt greit . 
Kanskje det kom en overraskelse eller noe ila sommeren.
Ingen av ungene reagerte på svaret han kom med og syns at en overraskelse hørtes ganske kult ut. 
Nestemann fortalte om en hektisk sommer, hvor han skulle en uke i et land, så en uke i et annet og så tilbake i der de startet for så å avslutte et siste sted. 
Tredjemann ble sittende å se på han lenge før han sa: 
“Det blir sikkert gøy, men det der hadde jeg aldri orket. 
Det hørtes mer ut som stress enn som sommerferie. “
Heldigvis så lo de alle sammen og pratet videre om sommerferieplaner, men jeg satt lenge å tenkte på det i etterkant. 

Godt forklart av et barn selv. 
Det der gav vel ingen følelse av sommerferie? Å bo i en koffert eller på en flyplass.
 
For han kunne du se at kaoset allerede  begynte å utspille seg i hodet og for ham var dette absolutt ikke det følelsen av sommerferie. 
Den skulle handle om noe helt annet.
Og slik tror jeg det er for mange. 
De vil også ha ferie. 

Er vi flinke nok til å huske på dette når vi legger planer for sommeren?

Tilbake på min egen terrasse her om dagen. 
Jeg hadde en god dag og vi bestemte oss for å ha piknik i solen. 
Jeg flyttet ut planetene, som ligner på palmer, på terrassen, laget solbærsaft i fine glass og satte ut en høyttaler som kunne spille av det som for oss er skikkelige sommersanger. 
Ungene var strålende fornøyd med å få “sydenfølelsen” og det var ikke bare en gang jeg fikk høre at dette var “den beste dagen i sommerferien, ever”!
Det var den dagen jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget, for det var da jeg også skjønte hvor lite som faktisk skulle til.

Følelsen av å ha palmer rundt seg , deilig sol og ikke minst, muligheten til å kunne spise både frokost og kvelds ute. 
Er ikke så mye som skal til for å skape den gode følelsen  og i år, med dette deilige sommerværet – så da er det heller ikke  så vanskelig å gjøre barna fornøyde.

Jeg kjenner ofte , alt for ofte faktisk,  på den dårlige samvittigheten om sommeren fordi vi ikke gjør så mye.
Når venner og familie begynner å reise vekk, mine begynner å merke at de ikke har de aller største valgmulighetene i hvem de kan oppsøke og « jeg kjeder meg» er en setning som ofte blir brukt.
Mannen har høysesong akkurat på denne tiden og jeg har som dere sikkert har fått med dere etter hvert, begrenset kapasitet. 
Følelsen av å ikke strekke til er stor innimellom. 

Jeg presser meg ofte over egen tålegrense for å gjøre ting med dem og for å skape innhold i dagene fordi jeg føler veldig på at jeg som mamma har et ansvar at mine barn skal ha noe kjekt å kunne fortelle når de kommer tilbake på skolen til høsten.

men ser dere hva jeg skriver? 
Det er jeg som har dårlig samvittighet. 
Jeg som stresser. 
Jeg som føler jeg ikke strekker til. 
Jeg som føler presset.
Jeg som strekker over egen tålegrense, blir sykere og må starte enda en runde på null, men barna? 

De har DEN BESTE DAGEN I SOMMERFERIEN under palmene på terrassen! 

tusentankeriord

Følg meg gjerne på INSTAGRAM
 

2 kommentarer
    1. Da jeg vokste opp ble det ikke noen sydenreiser i sommerferien. Den lengste reisen sørover var til Kristiansand, vi besøkte dyreparken og hadde det faktisk gøyt. Det var med min far som hadde anledningen da han hadde lappen og bil. Min mor som desverre ikke hadde noen av delene prøvde også sitt beste og vi dro en sommer til en familie resort i Sogn og Fjordane, det var en fin reise som jeg fortsatt husker store deler av.
      Jeg husker også hver eneste høst etter sommerferiene så hadde alle de andre i klassen vært på en tur i et annet land. Jeg var sjalu og sint på min mor for at vi aldri dro på slike turer, senere skjønte jeg at vi ikke hadde råd og har tilgitt henne (ikke at det er noe å tilgi sånn sett).
      At man er mer opptatt av hvor turen går enn selve turen, opplevelsene underveis og samholdet er en ufyselig u-ting i mine øyne. Kreativ som min far var, så innlemmet han oss i en billek hvor vi så etter det bakerste tallet på bilskilt og ropte “der!” når vi det riktige tallet, vi begynte med null og så gikk vi oppover, det høyste tallet var vel 10 eller 11 vi kom til på, på den siste reisen. (SP 19485 [0] = DER SV 187854 [1] = DER osv osv )
      Når jeg leser at Anna Rassmusen har brukt 100.000 på ferie og syter over at ungene ikke er takknemlige så begynner jeg å tenke på hvor mange ferier er det de drar på? hvor ofte? og hvor langt reiser de hvergang. Et barn skal da ikke måtte oppleve å se innsiden på hver eneste flyplass.
      Anyways, jeg har tatt en tur med fly, og jeg har klart og komme meg så langt som til Berlin på en klassetur ( det gjelder, gjør det ikke?) Hvem vet kanskje jeg får oppleve en tur enda lenger sørover. Jeg får spare til det senere, er noen andre ting som skal prioriteres først.
      Ønsker deg og dine en riktig god sommer 🙂

    2. Daniel Olsen: Tusen takk for kjempefin tilbakemelding, Daniel.
      Jeg er helt enig med deg, det burde absolutt handle mer om opplevelsene og samholdet. underveis. TIDEN <3
      Jeg var også misunnelig på alle som dro til syden da jeg var liten, men nå som voksen er jeg så utrolig takknemlig for alle minnene jeg har fra turer i holmene og båten med pappa.

      God sommer til deg og riktig god ferie.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg