Sommerdagen…

Det ble en kranglete og vond natt, men det endte til slutt med et par timer søvn. Den såre og vonde halsen får meg igjen til å lure på om det er halsbetennelse på gang,  men klok av skade, så er kroppen satt i hvilemodus, så får vi se. 

Jeg er tilbake i senga nå, vel viten om at dette kommer til å bli en minst like kranglete dag eller dager.

 

Den var den sommerdagen i Bergen vet dere?  Den som folk har ventet på nå i syv lange og syv breie? Som har regnet vekk uke etter uke? Den som har blitt byttet ut med iskald vind og lavtrykk så langt øye kan se. 

Den kom i går.

Plutselig våknet vi til sommer og over 20 grader og som de solsultne bergenserne vi er, så måtte vi rett og slett finne oss en plass ved sjøen, så mor kunne ligge og nyte hver stråle og ungene bade, leke i sjøkanten og rett og slett bare være ute.

En utrolig deilig dag! ☀ 

 

 

Kaffen smaker nydelig godt når man får den servert i slike omgivelser og jeg kjenner jeg virkelig er helt underernært på dette. Lukten av sjø, gress mellom tærne, SOL! 

Når jeg kan sitte der, sitte der og nyte utsikten av glade barn som virkelig kose seg. Som plasker, løper og ler… Da kjenner jeg en ekstrem lykke inni meg og det er litt enklere å ta natten og dagene som kommer i ettertid… Selv om jeg syns det er fryktelig urettferdig at man straffes på denne måten. 

 

 


Verdens beste mann fikset middag, grilling  og hjemmelaget burger stod på meny og smakte selvfølgelig nydelig. 

Når jeg vet at det ikke blir noe særlig med mat i dag, da er det fint å vite at jeg spiste noe ekstra godt i går. 

Så, siden kvalmestillende har begynt å virke og det fremdels er stille i huset, så skal jeg finne roen og samle krefter noen timer.

Kanskje er ting litt bedre når man våkner?

 

Uansett,  ha en fin dag, med eller uten sol! 

TusenTankeriOrd 

 

 

BELLA VENEZIA

Dette er utsikten fra Rialto-broen.

Her har jeg stått og tatt dette bildet for noen år tilbake.
Siden den gang har jeg lengtet tilbake til Venezia. 
Det nydeligste stedet på jord. ( syns jeg da) 
Nå får jeg snart oppleve dette vakre stedet på ny og jeg gleder meg selvfølgelig som et lite barn. 
Verdens snilleste mann og bestevenn fikser det slik, at med litt planlegging,  så blir kjærestetur på oss om ikke så alt for lenge.
DET er lenge siden det bare har vært oss to på tur i det store utland og gjett om jeg gleder meg…spesielt siden turen går til Venezia, bella Venezia. 💛
 
 

Jeg husker enda følelsen jeg hadde i kroppen første gang da vi kom med båten inn mot Venezia.

Jeg hadde nesten gåsehud, så vakkert syns jeg det var. 
Det var som å kjøre inn i et maleri, en helt annen verden. 
Helt fantastisk nydelig.
Jeg prøver å dele noen bilder med dere, men det er liksom litt slik at bildene ikke rettferdiggjør slik det er i virkeligheten. 
Selv om bildene også er fine, så må det oppleves “in real life”.

 Er det rart jeg ønsker meg tilbake? 

Stor trafikk på sjøen.
All mat, post, boss, ja alt som skal over til Venezia fraktes via sjøeveien.
Fasinerende å se hvilket system de har på de forskjellige tingene, men du verden så deilig å være et sted der all trafikkstøy var totalt fraværende.
Det fantes ikke en eneste bil, ikke en eneste motorsykkel eller noe annet bråkete motorisert kjøretøy for den saks skyld. I Venezia kom du deg rundt til forts eller man kunne benytte seg av fergebuss eller båt-taxi. Helt genialt og veldig fredfullt.

Markusplassen er jo selvfølgelig et MUST når man er Venezia.
Koselig på dagen, men enda koseligere på kvelden, men et lite obs…Her er ikke prisene veldig koselig. Vell verdt en kveld på Markusplassen, men det er gjerne ikke stedet man sitter og spiser og drikker kveld etter kveld. Dyrt!

 

 

Uansett hvor du snur deg, er det alltid mye å se når man er i Venezia. 
Det lønner seg å ha stor lagringsplass på kamera/mobil.
Det blir tatt en del bilder.  🙂
 


Koselig gatekunst! 🙂

Typisk Italia!
Klesvasken henger høyt og ute. Koselig!

 

Gamle bygninger med koselige, blomstrede vindusposter var over alt å se. 
Sjarmerende.

Smale kanaler var over alt å se og en av de tingene Venezia er mest kjent for.
Om kvelden, rundt solnedgang er det helt nydelig rundt  disse områdene og kan faktisk ikke beskrives med ord
Her husker jeg folk satt på en trapp, delte en pizza og et glass rødvin men de så utover. 
Det var bare så romantisk og fint.

BURANO

En liten båtur fra Venezia, så finner du denne fantastiske skatten. 
Her er det et eventyr av farger og herligheter og man blir rett og slett GLAD av å besøke øya. 
Det er en liten øy, så man kommer seg fra a-å på en dag. 
Koselige butikker og restauranter og enda flere kanaler og koselige fargede hus. 
Jeg ELSKER Burano!

 

Se, så nydelig!


Koselige gater og litt shopping.

Her vil jeg BO!! 🙂 

Litt mer fra Burano.

En liten pust i bakken må til…
Så kan jeg jo late som jeg bor her et lite øyeblikk. 

Nå legges det planer, gledes og telles det ned til nye opplevelser og minner fra Venezia. 
Jeg gleder meg til rolige dager, varme og ikke minst, vakre omgivelser med verdens beste. 
Får du muligheten, så ta den. 
Venezia er absolutt verdt besøket. 

TusenTankeriOrd

Ute

 

 

 

UTE

 

Å tasse barfot i gresset
et sted ingen har tråkket før deg
mykt og grønt
kaldt og skjønt
Jeg kaller det frihet.

Å trekke magen full av luft
når man er utenfor husets vegger
gjør det en gang
gjør det to
Jeg kaller det å leve.

Strekk armene høyt til værs
kjenne solstråler mot din hud
høre etter
kjenn på lukter
Jeg kaller det lykke.

Du sitter inne og kikker ut
lengselen vokser i takt med tiden
du ønsker en gang
du ønsker to
Kanskje morgendagen gir etter.

tusentankeriord

 

 

Følg tusentankeriord på INSTAGRAM 

 

Smertekamp!

 

SMERTEKAMP

Jeg må skrive litt om smerte. 
Om hvordan jeg opplever hverdagen med smerte, hvordan det påvirker meg, oss. 
For mine smerter påvirker faktisk hele familien.

Smerte… jeg hater smerte!
Det har ødelagt livet mitt på flere måter.
Det påvirker meg i så stor grad hver eneste dag, i alt jeg gjør, hver eneste avgjørelse jeg tar. 
De forbanna smertene.
Styrer alt for mye. 

-“Har du ikke paracet? Ta deg en paracet! “
Jeg vet det er godt ment, men folk aner virkelig ikke hvor heldig de er.
Hodepine? Hive i seg to paracet og vips,  så god som ny. 
Jeg kan bare drømme om samme effekten. 

Jeg skriver ikke dette for å få sympati eller for å få de til å “forstå” min hverdag. Hvis noen vil prøve å forstå er det fint, men jeg syns det er bra ikke alle vet hva slike smerter innebærer. 
Jeg unner ingen en hverdag preget og styrt av smertekamp. 
 

Jeg har levd med sterke smerter i mange år.
Jeg tror ikke jeg kan huske en hel dag uten smerte, men det er veldig viktig å bemerke seg at det finnes forskjellig type smerter.

Det finnes smerte man kan leve med, som man kan klare å behandle og som man kan holde i sjakk, men så finnes den smerte som rett og slett er umenneskelig grusom. 
Smerte som ingen smertestillende ( ihvertfall ikke som jeg ha fått) kan tar bort.
Smerte som får deg til å tenke slemme tanker om livet når det pågår som verst. 
Den smerten som påfører deg det vondeste du noensinne kan tenke deg. 
Som får deg til å hyle, gråte, være stille, vugge frem og tilbake, kaste opp, kaldsvette, fryse.

ALT PÅ EN GANG!
Du vet aldri hvordan du reagerer når det oppstår.
Du prøver å holde fokus så lenge som mulig, men mister nesten alltid kontrollen. 
DEN SMERTEN! 

Når jeg møter slike netter og dager med intense anfall,  det er da jeg begynner å tenke  hvor lenge denne kroppen min faktisk kan takle disse ekstreme påkjenningene som den  er utsatt for. 
Det er en utrolig belastning, ikke bare det  å komme seg gjennom disse  dagene og nettene med intense smerter, men også det å komme seg på beina i etterkant. 

Jeg kjenner det bare på hvordan kroppen er, etter minimalt med søvn, intense smerter,  og alt som hører med. 
Hele kroppen er i helspenn. 
Bare å gå over gulvet til toalettet krever ekstremt mye energi og konsentrasjon og jeg venter i det lengste før jeg klarer å samle meg til å gå.
Prate, spise, berøring. 
Kommer noen borti meg er det er som om nervene ligger utenpå huden. Støt!
Alt gjør vondt og signalene  blir sendt ut til hele kroppen som en eksplosjon.
Blir det for mye støy og bevegelser rundt meg, kan jeg fort bli irritert, sliten og trekke meg unna. 
Jeg fryser, er kvalm og ør i hele kroppen.
Tappet for alt av krefter. 
Jeg er ikke meg selv, smerten spiser meg opp. Tar over hverdagen min,  livet mitt. 

Jeg har brukt opp alt jeg har på å kjempe og nå prøver jeg å samle sammen restene, lime sammen og sakte men sikkert komme meg på beina.
Det tar tid og faktisk mye lenger nå enn for noen år siden. 

Det går ikke an å forklare hvordan det kjennes ut når det står på som verst, men jeg unner ikke noen å oppleve å havne i samme situasjon.
Det er som den ene eksplosjonen  etter den andre går av på innsiden uten at man greier å sette en stopper.

Før man får ryddet unna skadene etter den ene eksplosjonen, så setter det i gang en ny og til slutt, så mister man rett og slett kontrollen. 
Man ligger der hjelpeløs og vrir seg i intense smerter og må vente til det er overstått. 
Man taper hver gang.
Blir svakere hver gang.

Dette skjer igjen og igjen OG IGJEN!
Jeg kan ikke gjøre noe, mannen kan ikke gjøre noe! 
Dag ut, dag inn.
Uke ut, uke inn. 
År ut, år inn. 

SMERTEKAMP!

Hvor mye klarer denne kroppen av disse kampene?
Når er det min tur til å vinne en omgang?

tusentankeriord

 

 

#smerte #smertekamp #kroniskesmerter

#helse #smerte #fatigue #myalgiskencefalopati #fibromyalgi #smertekamp

 

Ikke slipp meg!

 

 

 

IKKE SLIPP MEG

 

 

Hører du meg når jeg ligger her og roper,  uten å lage en lyd?
Det er da jeg trenger deg  sammen med meg.

Ser du meg når jeg vrir meg i smerte, når jeg i mørket holder ut atter en dag?
Det er da din trygghet gjør meg sterkere. 

Kjenner du hvor hardt jeg ønsker, at dager  blir som det øyeblikket?
Det er da du holder rundt meg og ikke slipper taket.

 

 

tusentankeriord 

#dikt #kjærlighet #smerte #sykdom #ME #myalgiskencefalopati #dager #poesi