danse barfot

 

 

 

Ta meg med
ut i verden
Ta meg med langt vekk
fra alt det vonde og til et
sted hvor alt kan slippes fri
Hvor jeg kan slippes fri
Ta meg med til de vakreste
solnedganger verden har sett
og hvor han sitter og beundrer fargene sammen med meg,
hvor han ønsker at han kunne sette tiden på pause
slik at øyeblikket
kunne vart bare bittelitt til
La meg danse barfot gatelangs
i min fineste sommerkjole
og la varmen fra mine lett solbrente skinn
være min eneste smerte

 

 

tusentankeriord

 

 

 

Uten å vite

 

 

Men du ser ikke syk ut, sa dem.
Akkurat som at det var forventet at diagnosen skulle stått skrevet i pannen.
Uten å kjenne smerten som herjer på innsiden
Uten å vite hvor mye som ligger bak og hva det vil koste i etterkant
Hvor mye hvile
hvor mye medisiner
Og hva som venter når
jeg lukker døren bak meg

Nei – sier jeg
og lurer et øyeblikk på
hvordan ” syk” ser ut.

 

 

tusentankeriord

 

 

 

 

#dikt #poesi #skriveterapi #kronisksykdom #usynligsyk

Jeg beundrer deg

 

 

 

Jeg beundrer deg som hver dag holder ut smerter og plager.
Som hver dag prøver å takle et liv som ikke ble slik du først hadde tenkt.
Beundrer deg som hver dag håper og som lover deg selv og andre at du aldri skal gi opp.
Deg som savner, mister og lengter.
Som må planlegge alt som skjer rundt.

Jeg beundrer deg som finner glede i lite.
Et øyeblikk, en kaffekopp,
et smil.
Deg som kan leve på den gleden lenge og som gjerne deler den med andre, på tross av at du har lite fra før.
Fordi du selv kjenner på ensomheten og vet hvor vond den er.
Fordi du vet at et smil kan forandre litt og vennlighet kan gi håp.
Jeg beundrer deg som kjemper i stillhet og som gråter alene i mørket.

Jeg beundrer deg

 

tusentankeriord

 

 

 

 

 

Ikke bare fordi

 Happy valentine

 

 

 

 

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
For en reise vi har hatt.
Vi kan vel kanskje være enig om, at mye av det vi hadde tenkt ut på forhånd, ikke akkurat ble slik vi hadde sett for oss.
Og etter det, hadde det passet perfekt å si ” det ble enda bedre enn det”, men det hadde vel kanskje ikke vært helt sant, hadde det vel?

Det betyr ikke at vi ikke har det bra.
Det betyr bare at vi har møtt på en del hinder på veien og har måttet lære oss helt andre metoder for å løse hverdagen sammen på.
Det betyr at vi har møtt på utfordringer som vi aldri kunne forutsett og som ingen av oss har kunnet styre.
Vi har fått testet oss på alle plan og tålmodigheten har blitt strukket ut i det uendelige.

Vi har måtte lagt om planene,  har måttet ryddet veien for hinder,  igjen og igjen.
Vi har kjeftet, grått og nesten ikke visst hvordan dette skulle ende.
Vi har vært redde, bekymret og hatt mange søvnløse netter, men det fineste av alt og som absolutt ikke er noe selvfølge, vi har kommet nærmere, blitt tryggere og akkurat nå føles det som at ingenting i verden kan vippe oss av pinnen.

Det er kjærlighet.
Og jeg tuller ikke når jeg sier, at når jeg innimellom tenker på vår kjærlighet, på oss sammen og det vi har skapt, så blir det så mye at det nesten gjør vondt.
Så mye følelser på en gang.

Jeg elsker deg så høyt at jeg nesten ikke skjønner hvordan hjertet mitt skal tåle det, men bare nesten.

Til deg

Ikke bare fordi du har et vakkert ansikt, men fordi du har den fineste innsiden jeg vet om.
Ikke bare fordi du er sterk, men fordi du løfter meg opp på så mange måter, når jeg ligger nede.
Ikke bare fordi du er flink, men fordi du ikke gruer deg for de tingene som egentlig skulle vært vanskelig for både deg og meg.
Ikke bare fordi du er glad, men fordi du vet akkurat hva som skal til for å få hjertet mitt til å smile
Ikke bare fordi du er god, men fordi du alltid får meg til å føle meg trygg og fordi du planlegger fremtiden sammen med meg

 

13 år som mann og kone, 16 år som kjærester og enda tryggere på at det er meg og deg livet ut.
Det er ikke alle som er like heldig og derfor vet vi at vi må ta ekstra godt vare på det vi har.

Jeg er så stolt deg, av oss og det vi har sammen.

 

Elsker deg, baby.

tusentankeriord

 

 

Ikke si at du vet

 

 

Ikke si at du vet hva jeg trenger,
når du ikke en gang kjenner en time i min hverdag.

Ikke si at du vet hva jeg mangler,
når du ikke aner hva jeg allerede har.

Ikke si hva jeg  skal gjøre,
når du ikke en gang vet hva jeg har gjort fra før.

Ikke si du forstår,
når du ikke en gang lytter til det jeg har å si.

Ikke tro du har fasiten for meg ,
når du aldri har kjent et minutt av mitt liv .

Ikke stakkarsliggjør min dag,
når du aldri har sett meg leve.

tusentankeriord

Hold meg fast

 

 

 

Man kjenner noen ganger at livet er kronglete og tøft.
Man trenger hjelp til mye, i hus, til mat og løft
Dager hvor alt går i krøll og floken er virkelig hard. 
Der står man i det ukjente, redd og med beina bar.

Man biter sammen tennene, man vil så gjerne få det til. 
Kjefter, angrer og gråter.  Jeg kan gjøre som jeg vil.
Prøver å løfte seg litt, tid med barna er nødvendig. 
men så må man hvile igjen, de er jo blitt så selvstendig. 

Samvittighet hamrer og slår, man tenker, grubler og pønsker.
Så mye som ikke går, man venter, lader og ønsker. 
Noen rekker ut en hånd,  jeg strekker meg ut for å nå.
Hold meg fast, kjære og aldri la meg gå.

 

 

 

 

tusentankeriord 

 

 

Sommerregn

sommerregn

i dråper liker jeg deg

når du litt etter litt

skyller vekk alt det mørke og litt triste på overflaten

💦

når du gir jorden næring,

dråpe for dråpe og skyller over alt med ditt blanke utseende,

men likevel har med et håp om en litt bedre utsikt etter du har gjort ditt

💦

når du gjør slik at jeg kan sitte helt stille, uforstyrret og uten at noen oppdager at det som kommer ut av øynene mine er noe helt annet enn det blanke, friske sommerregnet som du deler med oss, selv om det ligner 💦

bare fordi jeg trenger å være litt aleine akkurat nå og bare fordi jeg trenger å sitte i sommerregnet, uten at noen ser hva jeg egentlig gjør.

tusentankeriord

Skriveterapi

 

 

 

 

Noen ganger syns jeg det er vanskelig å forklare ting akkurat som jeg tenker det,  og slik oppsto egentlig tusentankeriord.
Jeg trengte et sted å få ut ting. 
Jeg trengte et sted jeg uforstyrret kunne dele uten å måtte gjøre meg klar, reise noen steder og møte noen – for det har jeg ikke alltid krefter til, ikke sant? 
Å skrive er min måte å få ting ut av systemet, kall det gjerne terapi om du vil. 
Når ting klaffer kan ordene komme på rad og rekke og på få minutter har jeg plutselig skrevet et nytt innlegg. 
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke kunnet få utløp for tankene mine et sted. 
Jeg vet det hadde blitt utrolig tungt og vanskelig. 
 

Jeg har alltid vært glad i å skrive. 
Det er ikke det at jeg er spesielt flink til det, men det har vært noe jeg liker og føler jeg mestrer såpass godt og når jeg  samtidig kunne bruke som et godt verktøy når jeg havnet i en slik situasjon i livet som jeg har gjort, så er det vinn vinn på alle måter. 

Jeg tilbringer mesteparten av dagene mine helt alene, gjør stort sett det samme hver eneste dag. 
Sosiale aktiviteter krever mye – slik at jeg sjelden får deltatt på ting utenfor huset utenom det som er høyst nødvendig. ( Lege, div møter ol) 
Jeg føler meg innimellom som et forvokst spedbarn. Sove, spise, stell. Så om igjen! 
Som jeg har skrevet om tidligere har SoMe på mange måter vært det stedet hvor jeg har fått dekning for mitt sosiale behov de siste årene og det har vært godt å ha hatt et sted man har kunne følt seg nær venner og familie selv om man ikke har hatt muligheten til å delta fysisk.

Facebook. snapchat, Instagram er fantastiske kanaler å holde kontakten med dem man er glad i, å holde seg oppdatert på hva som skjer og samtidig føle at man ikke er het avskåret fra verden der ute. 
Likevel, så dekker det jo ikke opp for alt man mister ved å leve så isolert som man faktisk gjør. 
Man savner, man savner mye og det er sårt, vondt og vanskelig innimellom. 

 

 

 

Her inne har vært det stedet jeg har kunne ropt ut alt som har hopet seg opp av tanker, følelser, sorg, sinne, redsel men også glede, minner øyeblikk og mestring.
Livet rett og slett. 
Livet på godt og vondt.
Jeg har hatt og har behov for å sortere og det gjør jeg lettere med ord og det viktigste av alt, det har hjulpet meg masse! 

Det er ikke sikkert det gir mening for andre, men for meg, for meg har det vær utrolig godt å ha et sted å tømme ned alt jeg har hatt på hjerte. 
Det har ikke bare vært godt, men jeg tror faktisk det har vært helt nødvendig også. 

Jeg har fått utrolig mange fine meldinger i løpet av den tiden jeg har skrevet og delt her inne og det er jeg så utrolig takknemlig for. 
Jeg vet det er mange som føler seg alene, ensomme og som sliter med både å bli forstått og få den hjelpen de burde fått i forhold til hvilke utfordringer de lever med. 
Det syns jeg er utrolig vondt. 
Hvis vi sammen kan hjelpe hverandre litt videre på veien så er det virkelig verdt alt. 
 

 

Ta vare på dere selv – alltid <3 
Ønsker dere en nydelig dag! 

 

tusentankeriord

Følg tusentankeriord på INSTAGRAM 

 

 

 

Mot

MOT

Motet roper ikke alltid høyt.

Noen ganger er motet den lille stemmen på slutten av dagen, som sier:

Jeg prøver igjen i morgen.

~ Mary Anne Radmacher

🖤

#mot #livetpåvent #livetmedME #myalgiskencefalopati #tusentankeriord

Et skritt av gangen

 

 

 

 

 

 

Man hører noen prater, forventer de et svar.

Man stirrer ut i luften og føler seg litt rar.

Så vanskelig å forklare, så mye å forstå.

Hva skjer med med alt i morgen?

Bør jeg tenke på det nå?

 

Et øyeblikk så vakkert og full av gode minner,

Blir byttet ut med tårer og timer som forsvinner.

Alt man skulle gjøre, alt man vil få til.

Må vente noe lenger, man får ikke gjort det man vil.

 

Man vrir seg rundt i sengen, med smerter ingen kjenner.

Hodet kjennes tungt og man har svake hender.

Hver lyd i rommet føles som knivstikk mot din kropp.

Når skal dette ende,  når skal det bli stopp?

 

Man lærer seg å nyte, små øyeblikk så god,

så må man holde fast og fortsette å tro.

At en dag blir det bedre, en dag skal vi bli fri.

Da skal nok vi få nyte hva livet har å gi.

 

I mellomtiden må vi prøve alt for å ha det bra,

se glede i det små og holde fast ved det som gjør oss glad.

Å nyte øyeblikket som er der her og nå,

Hverdagslige gleder man ikke tenker på.

 

Jeg skjønner det er vanskelig for de som ikke vet,

Det beste du kan gjøre er å vise kjærlighet.

Ensomhet er grusom og ingen som vil kjenne,

Sammen kan man håpe og se et lys der fremme.

 

Jeg holder fast ved alt det gode livet gir

Familie og venner, som alltid hos meg blir.

Som tørker snørr og tårer, som sier alt bli bra.

Som sammen med meg smiler og gjør meg trygg og glad.

 

For selv om det er tøft og noen ganger dumt,

Så har jeg lært så mye om meg selv og mange rundt.

Ta en dag av gangen, det kommer bedre dager.

Uten mye smerter og uten mye plager.

 

 

 

 

 

 

tusentankeriord