Tusen takk til dere

 

 

Kjære alle dere fine folk som følger tusentankeriord  her på bloggen,  på Instagram og Facebook. ❤️

Takk for all varmen dere sender meg og for tilliten dere viser ved å dele litt av deres historie med meg.
Jeg vet at det noen ganger er veldig vanskelig og det kreves mye mot å dele med andre hvordan hverdagen egentlig er.
Vit at den tilliten dere gir meg, blir godt tatt vare på.

Tusen takk for at dere liker og deler ordene mine.
For at dere setter pris på og kjenner igjen det jeg skriver.
Det har vært så fint å se noen ta i mot det jeg skriver på den måten og i tillegg har det gitt meg mot og styrke på veien til å dele enda mer.
Det gir en følelse av å ikke være så alene med alt, så takk!

Jeg vet at julen er vanskelig for mange.
Følelsen av å ikke strekke til, ikke komme i mål eller ensomheten når man ikke kan delta på det andre gjør,  er dagligdags for mange.
Selv om det kanskje ikke er noen stor trøst, så vit at dere ikke er alene om disse følelsene.
Vi er mange og like mange som sender varme tanker og håp om en litt lysere fremtid.
Som bryr oss.

En dag! ❤️ En dag skal må det snu og alt det vonde og vanskelige skal bli litt lettere.
Jeg klarer ikke gi slipp på den tanken om at det er slik det skal bli.

I mellomtiden skal jeg prøve så godt jeg kan,  på min måte,  og kjempe for meg selv, sønnen min  og alle dere fine folk  som av ulike grunner ikke kan kjempe den kampen  selv.

Sammen er vi sterkere!

Jeg vil takke dere for alle fine ord og heiarop på veien og håper at 2019 bringer med seg lettere og lysere dager for oss alle.
Med ønske om en så fin og fredfull jul som mulig og alt godt for det nye året ❤️

Juleklem fra meg
tusentankeriord

 

Du ser ikke syk ut

 

 

tusentankeriord

 

 

Du ser ikke syk ut!

Viktig å ville mens en kan

Nå er vi inne i den tiden hvor kroppen virkelig mistrives som mest.

Alt gjør vondt og det stikker i hender, føtter og ansiktet gjennom store deler av døgnet.

I dag knuste jeg en kaffekopp – IGJEN og jeg ble skikkelig lei meg.

Den fine julekoppen min, som de dumme hendene ikke klarte å holde i 20 sekunder en gang, før jeg skulle sette den fra meg på bordet igjen.

20 sekunder!

Det har blitt flere knuste kopper den siste tiden og kaffen har havnet både i sofaen og på gulvet.

Noen ganger sukker jeg oppgitt og noen ganger ler jeg bare av det.

Men andre ganger kan jeg bli både sint og lei meg

Små tegn på ting som ikke lenger fungerer som det skal og når man i tillegg aldri vet når det skjer, da er det ikke noe gøy.

Vinteren – så fin og vond på samme tid.

Lyset i mørket, varmen i huset de fine øyeblikkene sammen med gjengen min er noe av det beste jeg vet og det er vanskelig å innfinne seg med begrensingene.

Jeg kjenner jeg må være mer og mer forsiktig for hver dag.

Kutte ut, legge vekk, avslutte tidligere.

Det er ikke alltid lett og selv om jeg på mange måter har blitt flink til å tilpasse, er det noe sårt over å ikke kunne få bruke sin egen tid slik man selv ønsker.

Gled dere over hver eneste dag dere kan bruke tiden akkurat slik dere vil.

Over hver dag du kan sette beina foran deg og selv bestemme hvor de skal ta deg.

Ikke fordi dere skal ”innse hvor heldig dere er“ men fordi det er så viktig å sette pris på de tingene man vanligvis tar for gitt og som går på automatikk.

Plutselig en dag kan ting snu og ting er ikke så enkelt lenger.

«Det er viktig å ville mens en kan, for plutselig kommer den dagen du ikke kan det du vil»

tusentankeriord