Gleder oss til å prøve

Reklame | Proviant

Det er ikke til å stikke under en stol at middag og måltider er en stor utfordring her i huset, kanskje spesielt middag. 
” Hva skal vi ha til middag?” er kanskje det desidert kjedeligste spørsmålet jeg får ila av dagen og i tillegg til å finne på, må det jo også handles inn og lages. 
Det er en fordel her i huset at det er enklest mulig, men samtidig variert og godt. 
Middager som alle i huset kan mestre på kjøkkenet er også en fordel, da vi er i en situasjon der jeg ikke kan stå for middagen hver eneste dag. 

Her i huset  blir middagen ofte handlet inn samme dag den skal lages  og med en slik planlegging, koster det mer både økonomisk og energimessig.
Jo flere handleturer på butikken, jo mer impulsive innkjøp og matbudsjettet fyker til værs.

Vi har lenge tenkt å prøve matkasse som et alternativ, men har egentlig aldri funnet en kasse som har passet  “vårt behov”. 
For det første har vi ikke kommet noe godt ut av det økonomisk og for det andre har matrettene vært litt for avanserte  og ” spesielle” til at det har vært aktuelt for oss å gå i gang med det. 

Det må være  så enkelt at barna også kan gjennomføre enkelte retter, ikke ta for lang tid å forberede,  rimelig, men i tillegg ønsker vi jo også god og variert mat. 
Kanskje vi er litt for kravstor, men vi gleder oss i alle fall til å prøve.

 

 

 

På Torsdag får vi vår første matkasse  og vi er så heldige som får teste ut kassen fra Proviant.
Vi gleder oss skikkelig til å starte. 
I tillegg til å få levert middager for hele uken, har vi i bestilt frokost og fruktpakken . Luksus med andre ord.
Må jo nesten teste hele tilbudet mens vi er i gang. 
 

Vi har en stund vurdert å prøve Proviant, så derfor er vi veldig takknemlig for ar vi får denne muligheten til å teste ut “hele deres løsning” 
Vi kommer selvfølgelig til å dele vår ærlige mening om produktene, løsningene  og alt som hører med. 
Det er viktig for meg at dere vet at vi ikke vil fremstille varen til noe mer eller bedre enn hva det er og at alle tilbakemeldinger og kommentarer er 100% ærlige. 

HVA KAN DE TILBY

 

Det finnes forskjellige kasser å velge i, hvis man vurderer å bli kunde hos Proviant. 
Jeg skal i korte trekk prøve å dele med dere hva man kan velge i. 

Man kan velge om man vil ha middag levert 5 eller 7 dager i uken. 
De forskjellige middagskassene er: singelkassen, duokassen og liten familie ( 2+2) 
I tillegg til dette, kan man bestille frokost og fruktkassen utenom,  hvis man ønsker det. 

På nettsiden til Proviant  finner du god informasjon om hva kassen inneholder, middagsmeny for to uker frem i tid og lese mer om visjonen til selskapet. 
Man kan enkelt velge om man ønsker kasse hver uke eller annen hver uke, fryse abonnementet  og få svar på eventuelle spørsmål man har, i catten på deres nettside.. 

Vår første kasse kommer som sagt på Torsdag og vi er veldig spent hele gjengen på hvordan dette vil bli. 
Det kommer i alle fall til å bli en fryd å slippe tanken på å finne på middager og forhåpentligvis vil det bli lettere å slippe å handle inn på forhånd. 
I tillegg vil jeg tro vi kommer til å spare en del penger på alle unødvendige og spontane kjøp, så det er mye spennende i vente.
Jeg er fan av å lage mat fra bunnen, men synes det er helt supert  og veldig innenfor å kunne ty til en Toro-pose eller et annet enklere alternativ innimellom. 
En slik løsning passer oss bedre som familie av flere grunner. 

 

I tillegg til å få teste ut produktene, så er jeg så heldig at jeg har fått muligheten til å dele ut en rabattkode til mine følgere. 
Dette er første gang jeg har hatt noe slikt på min blogg og jeg ville heller ikke delt hva som helst med dere. 
Dette er noe jeg tror er nyttig og kan være et  bra tilbud og løsning for mange.  
Mat er noe vi alle må ha og derfor er det også veldig kjekt at mine følgere kan få muligheten til å spare litt, HVIS de ønsker å prøve ut en slik løsning selv. 
Her i huset er vi i alle fall veldig fan av litt enkle,vanlige , men likevel smarte og gode  løsninger  som i tillegg gir oss muligheten til å kutte litt ned på matbudsjettet og akkurat dette, lover Proviant oss.

Med andre ord, vi gleder oss til å prøve og dere vil underveis i uken få ærlige tilbakemeldinger, favoritter fra ukens kasse i tillegg til plusser og minuser med løsningen. 

Vil du prøve?
Bruk kodeord SIGRID496003  og få 200 i rabatt på din kasse. 
Når du registrerer seg som ny kunde hos Proviant,  legge inn vervekoden under “endre rabattkode” 

 

 

 

tusentankeriord

#mat #Proviant #rabattkode #matkasse

 

Hold meg fast

 

 

 

Man kjenner noen ganger at livet er kronglete og tøft.
Man trenger hjelp til mye, i hus, til mat og løft
Dager hvor alt går i krøll og floken er virkelig hard. 
Der står man i det ukjente, redd og med beina bar.

Man biter sammen tennene, man vil så gjerne få det til. 
Kjefter, angrer og gråter.  Jeg kan gjøre som jeg vil.
Prøver å løfte seg litt, tid med barna er nødvendig. 
men så må man hvile igjen, de er jo blitt så selvstendig. 

Samvittighet hamrer og slår, man tenker, grubler og pønsker.
Så mye som ikke går, man venter, lader og ønsker. 
Noen rekker ut en hånd,  jeg strekker meg ut for å nå.
Hold meg fast, kjære og aldri la meg gå.

 

 

 

 

tusentankeriord 

 

 

Noe av det fineste jeg har fått

 

 

 

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. 
SE PÅ DENNE FINE BOKEN! 
Øyene er fylt opp av tårer, kroppen  fylt av en ekstrem takknemlighet og jeg føler meg så utrolig heldig. 
Heldig som har en slik person som deg i livet mitt. 

Her om dagen fikk jeg en helt spesiell pakke i posten. 
Jeg ante ikke noe, da minstemann kom med posten og det lå en pakke til meg der. 
Ble selvfølgelig veldig nysgjerrig på hva dette kunne være og siden jeg allerede var 100% sikker på at jeg ikke ventet noe spesielt i posten, så ble det jo bare ekstra spennende å finne ut hva det var. 

 

Dette var første side i boken. 
Så utrolig fint og rørende. <3

DET FINESTE JEG HAR SETT
 

Jeg har aldri sett dette før og det var så personlig og helt utrolig, utrolig fint. 
En egen “Bestfriend” bok, som er laget til et helt spesielt vennskap. 
Ditt og mitt vennskap. 

Dere som kjenner meg godt skjønner kanskje at tårene ikke lot vente på seg da det gikk opp for meg hva dette var.  
Varmen i hjertet. <3
Dette må være det fineste noen har gjort for meg noensinne. 

 

HENRIETTE

 

 

Vi har vært igjennom MYE sammen. 
Jeg tror ikke jeg kjenner noen som vet som mye om livet mitt som det du gjør.
På godt og vondt! 

Ingen som får meg til å le like mye som du. ( og muligens ingen som har samme rare humor som det vi har heller. Hihi) 
Ingen har jeg gått igjennom så mye sammen med, noen ganger helt nært, andre ganger litt fjernt, men for å så ALLTID finne tilbake til hverandre, uten at det føles rart. 
Det føles bare enda riktigere og enda bedre. 
Ingen jeg er mer avslappet rundt eller mer trygg på.
Aldri har jeg fått følelsen av å måtte være en annen enn den jeg er for å “passe ” inn og aldri har jeg følt at du har sett ned på meg fordi jeg trenger litt ekstra tilrettelegging. 
Jeg har alltid møtt forståelse  når jeg har trengt deg på mine verste dager og derfor har det vært så enkelt å dele med deg når jeg har mine beste dager. 

Vi har sett hverandre utvikle oss fra barn til ungdom.  
Fra ungdom til voksen. 
Vi har sett hverandre på det svakeste, men også på det sterkeste. 
Vi har sett hverandre bli mamma og vi har støttet hverandre når vi har vært usikker eller frustrert på livet som skjer rundt oss. 
Oppdatert gleder, men også sorger. 

OG BEST AV ALT: vi har tålt det! 

Vi har tålt hver eneste omgang og vennskapet er sterkere og nærmere enn noensinne. 
Hemmelighetene dypere og latterkulene enda høyere og lengre. 

 

 

Denne boken skal jeg ta med meg inn i fremtiden sammen med et vennskap jeg er 100% trygg på at vil vare livet ut. 
Vi har virkelig bestått alle testene og ALLTID, alltid føres vi tilbake til hverandre. 

Tusen, tusen takk! 
Dette må være en av de fineste gavene jeg noen gang har fått. 
Beskrivelse av vårt vennskap. 

Glad i deg, Henriette <3 

 

Du må jo mene noe

 

 

 

 

Vi bruker alt for mye av  tiden vår på å tenke « hva tror du de sier nå » eller « hva vil de tenke om meg nå».
Alt for mye tid.
Og kanskje er det ikke helt uten grunn heller?  Slik man ofte får servert:
« Det er ingen som bryr seg om hva du sier og gjør!»
Stemmer virkelig det?

Jeg opplever veldig ofte et samfunn som aldri har brydd seg mer om hva andre bedriver tiden sin med og hvordan de gjør det, enn å faktisk sørge for å holde sin egen dørmatte fri for løv.
Aldri har det vært enklere heller.
Som anonyme troll i et kommentarfelt, som bare snoker rundt fra profil til profil på Facebook eller andre kanaler i SoMe. 
Som nesten aldri sier noe, men likevel får med seg det meste av alt som skjer rundt.
De som er raskt ute med likerknappen når noen andre skriker ut en mening om noe.
Som ikke sier det selv, men som gladelig viser hvor enig de er.  
Mye som blir sagt uten at det egentlig blir sagt noe.

Jeg prøver å utfordre meg hele tiden. 
Stå støtt i hvem jeg er og mine måter å håndtere ting på. 
Det er riktig for meg og da er det jo slik det burde være? 
Prøver å ikke bry meg om hva andre tenker og mener om meg og mitt liv, men det er ikke bestandig like enkelt, er det? 
Det er liksom blitt en selvfølge å skulle mene så mye om alt. 
Uavhengig om man egentlig har grunnlag for å vite nok til å egentlig kunne uttale seg. 

Det er ikke så viktig om man vet så mye om saken, så lenge man har en mening om det! 

” Du må jo mene noe” 
Må man egentlig det? 

Jeg opplever mange som er redde for å si hvordan de egentlig har det. 
Som ikke våger å fortelle hva de møter i hverdagen. 
Enten det er sykdom, økonomi eller kjærlighet. 
Redd for at deres historie skal falle negativt tilbake på dem etter de har fortalt. 
Redd for å bli dømt nord og ned av alle som skal dele meningene sine. 
Som skal fortelle hva som blir gjort galt, hva en bør gjøre annerledes og hvor prioriteringene bør ligge. 
Som er helt overbevist om at de lever på en bedre og riktigere måte og som har et stort behov for å dytte det over på andre. 

” Hvis jeg klarer det, så bør i alle fall du klare det!”
Nei, det fungerer ikke slik i virkeligheten. 
Uansett hvor mye og hvor ofte man sier det. 

Hvis man ikke har en eventyrlig lykkelig slutt på historien, da er det ikke plass til den. 
Folk tåler nesten bare lykkelige slutter. 
De andre er det ikke plass til. 
De må jobbe mer og hardere.

Vi er forskjellig, har forskjellig utgangspunkt og interesser og ting noen menneske klarer, klarer nødvendigvis ikke noen andre.  
Det er ikke like enkelt som det. 
Og hvorfor kan vi ikke bare akseptere at slik er det? 
Tenk hvor mye lettere det hadde vært.

En uviten kommentar preller gjerne av. 
En uviten  kommentar fra noen som egentlig burde visste bedre, fester seg til minnet lenge. 
Et kritisk spørsmål, en pekefinger. 
Kunne du gjort noe annerledes? 

Ikke gjør det mot deg selv. 
Ikke ha ønsker om å være en annen, se ut som enn annen eller gjennomføre som noen andre. 
Du er deg og det er godt nok og ingenting kan bli mer spesielt enn akkurat det. Tenk det! 
Uansett hvor klisjè det høres ut, så er det faktisk helt sant.

Du som våger å åpne deg, fortelle hvem du er og din historie.
 Vær stolt av det og tenk at du gjør det for deg og ingen andre. 
Hver eneste historie er ulik, men like viktig. 
Kanskje du hjelper noen uten at du vet det? 
Tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis det sto skrevet det samme i alle bøker? 

Du som kjemper hver dag for å få endene til å møtes.
Det er ikke din feil. 
Du gjør ditt beste og mer enn det kan man ikke gjøre. 
Selv om noen har aldri så gode ideer til hvordan du skal endre på det. 

Du som er syk. 
Du er like verdifull som alle andre. 
Kanskje klarer du ikke å gjennomføre alt alle andre gjør, men det betyr ikke at du er mindre viktig for verden. 
Det sier ingenting om deg som menneske eller person, uansett hvor mange som hevder det. 

Ha tro på deg selv og dine verdier.
De viktige personene i livet ditt vil ønske å se deg mestre. 
Hvis ikke, så er de kanskje ikke de personene du skal bruke tid på å imponere. 

 

tusentankeriord

 

Pekefinger

 

 

 

 

Du er ikke syk nok.
Du burde vært frisk for lenge siden.
Vil du ikke? Gidder du ikke? 
Ta deg sammen! 

Du prøver ikke hardt nok, gjør ikke det som trengs for å bli bedre. 
Vil du ikke lykkes? 
Er du redd for å mestre? Det skader vel ikke å prøve alt

Du sover alt for mye! 
Er ikke rart du er sliten.
Burde du ikke få bedre rutiner? 
Slutte å sove på dagen? 

Jeg er også sliten innimellom.
Hvem er ikke det i dag. 
Det er livet for alle, ikke bare deg. 
Flink pike.

Det er ikke sunt å bare sitte hjemme.
Blir du ikke gal av å gå slik?
Kom deg litt mer ut, finn på noe kjekt.
Det handler om prioriteringer

Vi tok en vurdering av saken din
Du er ikke i målgruppen for denne hjelpen.
Du kvalifiserer ikke.
Avslag!

Du sier det dekker ikke dine behov.
Dette har vi jobbet lenge med.
Vi vet nok litt bedre enn deg hva som trengs. 
Du vet ikke ditt eget beste. 

Du kan klage hvis du vil.
Sende vedtaket i retur.
Til samme adresse som bestemte at du ikke trengte hjelpen. 
Lykke til 

Gått mange år sier du? 
Da er det ikke rart det er vanskelig. 
Jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det å ta grep. 
Dørstokkmilen 

Du lever med sterke smerter.
Kan ikke gjøre noe for deg. 
Kommer du seg litt ut? Får du tatt en tur i fjellet?
Natur er medisin

«JEG ORKER IKKE MER»
Har du mistet håpet? 
Da er det ikke rart du er deprimert. 
Alltid noen som har det verre

Vi skriver ut antidepressiva.
Det var det jeg visste, det var psykisk. 
Du må se positivt på det. 
ikke gruble så mye. 
Da går alt så mye bedre.

 Alt!

tusentankeriord

Jeg gjør mitt beste

Jeg skal være den første til å innrømme at hverdagen er vanskelig innimellom.
Knalltøff faktisk.
Jeg gidder ikke legge skjul på det, for det vil bare virke mot sin hensikt og tro meg, jeg har forsøkt og ting blir ikke bedre av å late som at det er det.

Jeg må møte det slik det faktisk er, stå i det og bearbeide uten at noen andres tanker og meninger får ta for stor plass. Jeg må finne ut av det selv. Jobbe meg igjennom.

Jeg blir selvfølgelig glad for alle som bryr seg og vil meg vel, men tips om hvordan jeg bør tenke eller hva jeg bør gjøre styrer jeg helst unna.
Det er vanskelig for andre å skjønne helt og jeg vet at jeg gjør mitt aller beste hele tiden.

Hvis noe trenger å endres, så gjør jeg det.
Det er bare at veldig ofte, så virker det mye lettere å gjennomføre inni hodet enn det som eventuelt kreves i praksis.

 

 

Flere ganger for dagen opplever jeg å møte på situasjoner og utfordringer hvor jeg må «gi meg på tap » og hvor jeg ikke klarer å gjennomføre det jeg har lyst til eller kanskje burde gjøre.
Noen ganger er det de samme hverdagslige tingene man møter på hver dag og som andre gjennomfører uten å ofre det en tanke, men som for meg nesten alltid er krevende å utføre.
Andre ganger helt nye ting jeg i utgangspunktet  tror/håper på å mestre, men som likevel viser seg å ikke gå og man må igjen krysse ut på listen over ting man ikke mestrer lenger.

 

Det har vært mange tårer, sinte gloser og fortvilelse.
Innimellom nesten helt utrøstelige episoder.

 

Man føler seg fort ubrukelig og for hver gang man ikke klarer å gjennomføre eller må få andre til å gjennomføre for seg, så skjer det noe inni deg.
Gjennom alle årene med erfaringer og tårer, så har det likevel tatt meg videre til et sted hvor ting er litt lettere å håndtere.

 

 

 

 

Hver dag byr på utfordringer og selv om jeg ofte lager meg et mål på hva jeg ønsker å gjennomføre, så vet jeg også et lite sted inni meg at alt kan snu på hodet og at jeg muligens ikke får utført noe av det.
Ting kan snu på minutter og plutselig kan en dag som i utgangspunktet  ser lovende ut bli veldig krevende og omvendt.

 

Jeg banker meg ikke like mye opp lenger og jeg vet at det ikke er verdens undergang, selv om jeg må utsette noe en liten stund til.
Hvis jeg ikke klarer å gjennomføre noe, så har jeg helt sikkert klart å gjennomføre noe annet og jeg tillater meg å glede meg stort over bittesmå ting.

Jeg vet at ingenting er en selvfølge og jeg vet at det finnes dager hvor alt er mørkt. At det finnes dager hvor selv å puste inn og ut er ufattelig krevende og at man ikke vet om man klarer et minutt til.

 

 

Det handler ikke å late som ting er annerledes eller bedre enn de er, men å klamre seg fast i hver minste lille ting og holde fast ved det så lenge man kan.

Glede seg over lite, slik at man har ekstra mye å være takknemlig for.

 

Slik må jeg tenke for å holde ut!

 

 

tusentankeriord

 

 

 

 

 

Min viktigste jobb

Å våkne til en ny dag.

Sette beina på gulvet fremfor seg, strekke kroppen litt fra side til side.

Ta skrittene som fører til badet og tilbake til sofaen etter det.

Å tåle lukten av kaffen som traktes og i tillegg glede seg til en rykende fersk kopp som snart serveres.

Si god morgen til de fineste menneskene man vet om. Slå av en liten prat mens noen spiser frokost og ønske en fin dag før de forlater huset mens det enda er mørkt ute.

Vinke i vinduet og kunne se etter dem til de forsvinner helt ut av synet.

Den viktigste jobben jeg gjør er akkurat denne jobben her og det føles så utrolig godt å kunne gjøre det.

Jobben som mamma. ❤

tusentankeriord

Jeg elsker det

 

 

Jeg elsker utenfor.

Lukten, luften, friheten – ALT!
Jeg kjenner det bobler i kroppen bare jeg tenker på det og hvis jeg hadde kunnet, hadde jeg bosatt meg et sted jeg hadde hatt mulighet til å være ute så ofte som mulig.
Hver eneste dag, helst!
Det skjer noe i kroppen når jeg slippes ut fra “fangenskapet” en liten stund.
Så mye gode følelser på en og samme tid. og selv om det dessverre også skjer ikke fult så gode ting med kroppen , så er jeg så takknemlig for hver eneste fine og gode følelse jeg kan oppleve der.

Noen syns jeg er rar fordi jeg blir så overbegeistret for de øyeblikkene jeg får og kanskje de ikke skjønner hvor takknemlig og godt det føles, men det er nesten slik at det ikke kan beskrives med ord.

Jeg tar ingenting for gitt lenger. 
INGENTING!
Man vet aldri når neste mulighet kommer og er det en ting jeg har lært meg de siste årene, så er det å suge inn alt jeg kan når jeg først har mulighet. 
Nyte, ta inn og lagre det i minneboken for alltid. 

 

 

 

Fy søren så heldige vi er som har all den fine naturen rundt oss og FY SØREN så heldige de er, alle dem som kan nyte den akkurat når de  selv vil.
Som kan slite ut joggesko og støvler. 
Som kan fylle lungene med frisk luft akkurat når de selv ønsker det. 

Jeg skulle ønske jeg var en av dem. 
Jeg er den som stadig får spørsmål om jeg har kjøpt meg nye sko og missforstå meg riktig, nye sko er jo alltid en digg følelse, men jeg skulle ønske jeg kunne få brukt dem litt mer også. 
Slite dem skikkelig ut slik at jeg virkelig hadde behov for nye. 

For det hadde betydd mer tid utenfor.
Der jeg liker meg aller best. 

 

 

 

 

 

tusentankeriord

Håpet i en løvetann

 

 

Utenfor i den friske, litt spisse vårluften. 
Lyset har endret seg, fargene har endret seg og lukten har endret seg. 
Den varme, myke sommervinden er byttet ut med en litt raskere og stikkende en, men likevel ikke fult så kaldt at det helt er over. 

Fargene rundt om kring minner om det glade 70 tallet og selv om det er vakkert, får man også en liten påminnelse på at nå, nå er det snart over. 
Helt over. 

En løvetann prøver å strekke sin ut hals så lang den er, men den kalde luften tvinger den til å henge litt med hodet. 
Den gir likevel ikke opp og kjemper på alt den kan og med alt den har. 
Vil ikke at det skal være over. 

Jeg føler det litt på samme måte.
Jeg elsker årstiden vi går inn i, men likevel vet jeg at jeg må kjempe litt ekstra for å holde ut.
Jeg vet jeg må holde litt ekstra fast, tåle litt mer og være ekstra tålmodig. 

Jeg vet at luften utenfor gir mer smerter og at det noen ganger blir ekstra tungt å holde fast. 

MEN – jeg, som med løvetannen gir meg aldri. 
Jeg skal kjempe med alt jeg har og ta til meg hvert eneste øyeblikk jeg får. 

Selv om det innimellom betyr at jeg må henge litt med hodet. 

 

 

 

tusentankeriord