Er DU honnør?

 

 

 

Han kommer mot meg sakte, men sikkert. Det nærmer seg min tur og jeg kjenner jeg gruer meg. Ja,  jeg gruer meg faktisk!

Toget er helt stappa fullt og det er første gang på evigheter jeg kjører offentlig transport. Det krever mye energi og krefter for å komme seg fra A til Å.

Uansett, denne gangen kom jeg meg på toget og da jeg kjøpte billetten online hjemmefra hadde jeg valget. 1 VOKSEN eller 1 HONNØR. 

Ja, jeg har honnørkort og får rabatter på offentlig transport,  men trenger hele toget eller bussen få vite om det?

Må det være den første faktaopplysningen de får vite om meg? 

Jeg syns ikke det! 

Jeg stirrer på dataskjermen.. Det er jo ikke alltid man må vise frem honnørkortet.  Det store,  stygge,  SKRIKENDE, oransje honnørkortet som bare lyser ut: UFØRETRYGDET!!

Ubehagelig!

Spesielt når man er under en viss alder vil jeg tro og jeg føler meg definitivt under den alderen.

 Jeg trykker honnør.  Jeg har ikke mulighet til å betale full pris på billetten akkurat nå og satset på jeg slipper å vifte med det fiiiine kortet mitt. 

– Kontroll på billett, sier han og ser opp fra skjermen og bort på meg. Jeg viser frem mobilappen, der ligger billetten min. Han trykker seg inn, ser på den, ser på meg, ser på den igjen og så tilbake på meg. 

– Har du honnørbevis? Ehh, ja. Prøver jeg å si så diskret så mulig, men hvor diskret kan man været når man skal dra frem  den svære greien der liksom? Jeg følte hele kupeen stirret på meg og det kjentes ut som at han aldri skulle bli ferdig med det han egetlig skulle. 

Det er ikke det at jeg er flau over å være syk, det er jeg IKKE og det vet jeg at jeg ikke kan noe for, men det er ikke det første folk trenger å vite om meg. Det er ikke det jeg presenterer meg med på en måte!
Det er en privatsak.

Vi lever i 2016, så hvor vanskelig kan det være å lage de kortene i vanlig buss/visakortformat og for GUDS SKYLD i en litt mer diskret farge og med navn og bilde?
Jeg bestemte meg allerede på den togturene at neste gang jeg skulle ta offentlig transport, da skulle jeg kjøpe vanlig billett, selv om ikke alltid økonomien strekker til og det hadde vært fint å kunne benytte seg av de fordelene man har.

Selv om dette kan være en liten sak for noen, så er dette noe som engasjerer og irriterer meg!
Jeg syns det er så unødvendig at en så liten ting ikke kan fornyes og gjøres så mye enklere for veldig mange. 
Jeg vet om flere som har det på samme måte som meg, som gruer seg for å vise frem dette kortet på bussen eller hvor det måtte være.
Dette kortet har ikke vært fornyet på mange tiår og min bestefar som har vært død i over 30 år hadde akkurat det samme kortet. 

Jeg sendte en mail til Samferdselsdepartementet for å prøve å få  svar på noen av spørsmålene jeg hadde og for å  forklare hvordan det føles for meg og mange andre. Jeg  spurte hva som skulle til for at de  eventuelt kunne fornye det.

Jeg forklarte hvordan det ikke alltid var like lett å være ung uføretrygdet og at man ikke ønsker at sykdommen følger en uansett hvor en skal eller gjør. Den gjør jo det på sett og vis, men at alle ikke trenger å vite alltid… Spesielt ikke alle på bussen eller alle på toget. Jeg vil ikke at sykdommen skal definere hvem jeg er. 
Jeg vil ikke sitte 3 timer på toget å være  ” den uføretrygdede på tur !”

En annen ting som er veldig upraktisk med kortet er jo at det faktisk ikke passer i lommeboken en gang! Det burde det jo absolutt gjøre!

Jeg fikk svar fra Samferdselsdepartementet. De svarer at det forslaget er under vurdering, men at de ikke vet når det eventuelt vil skje. Det er et samarbeidsprosjekt med NAV , men at forslaget i alle fall er honnørkort i bankkortformat .

Det sto ingenting om farge, men det er jo lov å håpe at den som skal bestemme ikke er veldig glad i oransje? 

Så da er det bare å vente i spenning fremover,
Kanskje det blir nye kort? 

 

 

 

TusenTankeriOrd

24 kommentarer
    1. Jeg er SÅ enig med deg!!!!
      For selv jeg som pensjonist gremmes hver gang jeg må dra frem dette “hjemmelagede, selvlysende A-4formatet” av et honnørbevis.
      NAV….SKJERP DERE!!!

    2. Helt enig med deg ! Helt merkelig at man i 2016 ikke har fått laget “skikkelige”kort i visastr. De som er nå ser jo rett og slett hjemmelaget ut -og merkelig str….
      Men ting tar tid og bruke penger på oss syke er nok nedprioritert….

    3. Hvis man viser kortet uoppfordret trenger de ikke spørre….. Når det er sagt kunne de jo valgt ordlyden “har du bevis” – da kunne det jo like gjerne vært studentbevis… Rent bortsett fra fargen og størrelsen – burde absolutt vært i kredittkortstørrelse, men også tilgjengelig på mobil, akkurat som billetten….

    4. Jeg ville nok tatt det frem sammen med mobilen. Jeg søker selv varig ufør i år (lite kult), og er sjokkert over å høre at kortet ikke er av bankkort-type.
      Når det er sagt ville få i kupeen merket kortet om du tok det frem sammen med mobilen, jeg ville ikke kjent det igjen, og de fleste som ikke har ett selv aner nok ikke hvordan det ser ut.

    5. I tillegg til å vise honnørkortet må du vise legitimasjon, alt dette sammen med billetten selvfølgelig. drt kan fort bli litt
      mye. Hvorfor ikke få alt inn på ett kort i vanlig visakortformat med bilde? burde være enkelt!! bedrifter klarer det helt fint.

    6. Jeg tror man selv må jobbe litt med seg selv, og tankene rundt dette med “skam”.
      At man har blitt syk, er definitivt ikke noe å skjemmes over. Men jeg har hatt det akkurat som deg, i mange år. Først etter 10 år ble jeg mer fortrolig med, at jeg ikke skal skjemmes over å slite.
      Kortet mitt ligger brettet dobbelt i en gjennomsiktig lomme i pengeboken. Det er sjeldent at noen ber meg ta det fram. Jeg bare sier honnør, og viser fram lommeboka med kortet halvt synlig.
      Forøvrig er jeg helt enig i at kortet burde vært i kredittkortformat, og ikke burde se hjemmelaget ut. Helst burde man kunne registrere det i rabattkort hos transportselskapene, men det skjer vel ikke før noen skjønner problemet.

    7. Per: Det burde være en enkel sak å lage disse kortene i et litt mer brukervennlig format og med navn / bilde. Som det står i innlegget, jeg vil ikke alltid være den uføretrygdede på tur. Jeg syns det er en privatsak og handler ikke alltid om skam.

    8. Hei! Jeg har også engasjert meg i dette. Har skrevet et FB innlegg som nå har over 2000 delinger og masse kommentarer. Veldig mye engasjement rundt dette! Har ringt samferdselsdepartementet og snakket med vedkommende som har ansvar for nytt kort. Etter 10 min. prat er inntrykket mitt at grunnen til at det tar så lang tid er at det er for vanskelig for de. De finner ingen løsning. Og det er økonomi som ikke blir prioritert til dette.
      DET GÅR IKKE ANN!! Vi må ringe gjevnlig alle sammen, la de forstå at dette må prioriteres!

    9. Irene: Så bra at det er flere som engasjerer seg! Supert! Jeg sitter igjen med følelsen av å ikke bli tatt helt seriøst. Hvorfor er dette så vanskelig? Firmaer får jo dette til lett som bare det til sine ansatte feks?
      En så enkel sak må kunne gjøres noe med etter så mange år, men det kreves litt vilje og engasjement til utførelsen også.

      Takk for at du står på!

    10. Jeg har honnør-rabatt fordi jeg er over 67 år gammel. Min nylig avdøde samboer hadde honnør på uføretrygd før hun ble pensjonist. Allikevel ruller jeg helst avgårde i den gamle bilen, ikke bare fordi det blir enklere med butikkvarer og denslags, men også fordi paarkeringsvakter ikke banker opp synderne — ja jeg kjenner folk som har blitt banket opp av av billettkontrollører fordi de hadde fått feilstemplet billett og protesterte.
      Når kontrolløren spør om honnørbevis, bør man ikke bli forlegen men ta det frem og si “ædda-bædda!” for de prøver å fylle kvoten sin med syndere. Bedre lykke neste gang, ædda bædda! Du får bare bank for å være sleivete i kjeften hvis billetten er ugyldig, så syng det ut så alle hører det og kontrolløren rødmer av raseri.
      Trygdebil kan man søke om tror jeg. Og på dem står det ikke “ufør” utenpå, og man kan slenge handicap-parkeringstillatelsen på dashbordet når ingen ser det hvis man vil benytte seg av det.

    11. Hei! Jeg kjenner deg ikke, og er ikke i en lignende situasjon.
      Det jeg kan si – er at jeg som vanlig reisende – ikke tenker over hvem som reiser på hvilken billett. Konduktørene – burde kanskje be om moderasjonsbevis istedet for honnørbevis. For øvrig kan du jo sjekke denne linken om ordet honnør: https://snl.no/honnør/æresbevisning
      På den annen side om du finner frem honnørbeviset uoppfordret – som du faktisk skal – og viser det til konduktøren eller hvem nå enn annen du må bevise rabatt for – så er det ingen andre som får det med seg.
      Når det gjelder størrelsen på kortene er jeg derimot enig med deg. Vi lever i 2016 – og teknologien har kommet langt, så det bør være mulig å få laget et kort i lommebokstørrelse!

    12. Hei,det har jeg aldri tenkt over eller brydd meg om. Er egentlig bare glad for muligheten til billigere tog/buss eller andre ting som honnørkortet kan brukes,det hjelper på hverdagen.
      Vis fram honnørkortet med hevet hode og et smil

    13. Nå er dette innlegget over ett år gammelt, men ville bare si ifra at det er nytt honnørkort nå. Det er like lite som et bankkort i fargen blå 🙂 Er bare å ringe nav å bestille nytt (men ville sagt noe om at det gamle er ødelagt eller ble med i vaskemaskinen eller noe, ellers er dem litt vanskelig på å gi ut nytt)

    14. Hei. Jeg kjøpte honnør kort på bussen (kr 200 ) Men så ser jeg at de trekker 30 istedet for kr 19 ? Dumt spørsmål..men må jeg trykke på noen av de pilene når jeg betaler ?

    15. 👏👏👏 Du setter virkelig ord på det
      Knallbra beskrivelse av hvordan det er å vise det store orange kortet og spørsmål om hvorfor det må være så stort og med orange farge !

    16. Anonym: Dette er et gammelt innlegg og nå har ENDELIG NAV laget nye kort som ser mye bedre ut. De er blå og i visakortformat.
      Send en melding til ditt NAV og få bestilt et nytt kort hvis du fremdeles har det oransje, så slipper du ha det hvis du ikke ønsker. Klem ti deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg