Dagene, timene. minuttene…..
Tiden som jeg egentlig føler står ganske så stille innimellom, er likevel forsvunnet bort i ingenting før jeg vet ordet av det. 
Før jeg rekker å tenke meg om ble ” en liten hvil på sofaen” til at den kvelden gikk og neste dag kom. 
Plutselig er det søndag igjen, sånn uten at jeg helt har fått med meg at det har vært helg en gang. 

Søndag, snart mandag…. igjen.
Dagene suser forbi uten at jeg får deltatt på en måte.
Jeg er bare her, venter på å få klatre ombord på livets skute. 
Inni hodet er jeg klar som et egg, det har jeg vært lenge, men resten av meg henger litt etter. 
Jeg er klar, men kroppen er ikke enig. 

Det vises godt hvor min plass i sofaen er. 
Det er nesten som man kan se på den, sofaen altså,  hvor tung, vond og ekkel man føler seg i kroppen innimellom. 
Man kan se hvordan jeg har sunket sammen ned i hvilestilling der så veldig mange ganger før.
Det har formet seg en grop der jeg pleier å ligge, godt brukt  med andre ord. Alt for godt brukt, men det er kun der. 
Den er kun godt brukt på min plass.

Ny uke og nye muligheter vil noen kanskje si, jeg sier det samme. 
Jeg håper den binger med seg noe godt. 

tusentankeriord