Vi går igjennom mye i løpet av livet . 

Positive og negative ting. Store   og litt mindre ting.

Noe følger oss resten av livet, annet er bare innom en liten stund før det forsvinner sakte, men sikkert ut igjen. 

Setter spor, former oss.

 

Vanskelige situasjoner, tøffe tak og triste episoder som der og da bare kan virke helt totalt meningsløst.

Morsome ting, som brenner seg fast i den innvendige minneboka di, latter, glede og kjærlighet.

Kanskje det er det akkurat da du vokser, da du formes og tar ditt neste skritt videre?

Kanskje  er det akkurat da du henter frem styrken i deg, former fremtiden og finner ut hva som er viktigst for deg?
Hva som betyr noe og hvordan  du vil ha det videre? 

 

Kanskje det er meningen at noen mennesker bare skal være innom livet ditt for en liten stund.
Være  med å forme deg,( og seg selv)  slik at du selv kan finne veien videre?

 

Alle har vi drømt og fundert på hvordan fremtiden vil se ut.
Skal vi ha barn eller skal vi ikke ha barn ? Skal vi ha hus eller leilighet?
Båt eller hytte? Kanskje ingen av delene…

Skal vi bli boende her eller flytte langt vekk?

Det er ingen som kan vite hva fremtiden bringer, ingen som kan vite hvilken retning livet vil ta.
Det kan bli ganske så annerledes fra det du selv hadde forutsett. 

 

” Livet er det som blir til mens du planlegger noe annet “

 

 

 

 

Jeg har tenkt mye på det uttrykket den siste tiden.
Ingenting er som jeg tenkte på forhånd det skulle bli, men på tross av utfordringene jeg og vi lever med, så har jeg også mye å være takknemlig for. 
Mye og være stolt av.

 

Jeg er fornøyd med livet mitt.

Ja, jeg både har hatt og har mine  motbakker, men det har vært med på å få meg dit jeg er i dag, formet meg til den jeg er.

Kona til verdens beste mann, som er perfekt for meg. Mamma til  fine barn  som betyr så uendelig mye.
Kjærlighet!

Hele tiden- så mye kjærlighet . 

Foruten å bli frisk, eller i alle fall friskere, så er livet mitt godt på mange måter. 
 Å leve med  en sykdom som begrenser en på nesten alle mulige måter er en stor utfordring og krever enormt mye både for pasient  og for de pårørende, men nettopp derfor har det vært så viktig for meg å finne noe å ” holde fast i” på en måte. 

Det var også det jeg ville denne posten skulle handle om selv om det blir veldig klisè 

 

Jeg må velge noe å holde fast i.
Noe trygt og godt som lar meg  nyte øyeblikkene og som tillater meg å glede meg over de små, gode tingene i hverdagen.

For jeg har  mye godt i livet mitt også!

 

Selv om det er noen om har flyttet ut av livet mitt så har jeg også fått  nye fantastiske mennesker har flyttet inn i livet mitt  og er med og forme det videre.
Noen kanskje for en liten stund, og andre har flyttet inn for godt.

Mennesker jeg aldri hadde møtt om det ikke var for sykdommen min,  er blitt noen av mine beste  venner. 

Flotte, sterke og nydelige mennesker som har lært meg så mye, gjort meg så mye sterkere og ikke minst, fått meg til å føle mye mindre alene i en ellers så ensom hverdag .

Dere er gode å ha og dere skjønner meg på en annen måte.   

 

Jeg gir meg bedre tro på meg selv, får meg til innse at jeg har mange gode egenskaper.
At jeg er god nok, som jeg er. 

Kanskje ikke for alle, men for de som er glad i meg.

 

Det er jo det viktigste, er det Ikke?
Takk for at dere ser meg!

 

Jeg er takknemlig.
Takknemlig for alt det gode jeg har i livet mitt.
Alle opplevelsene – øyeblikkene. 

Selv om det ikke ble helt slik jeg hadde tenkt, så er det hendelser og opplevelser jeg aldri ville vært foruten.  

 

 

 

 

 

tusentankeriord