Ikke for alltid, men på ubestemt tid.

 

 

 

 

Så, jeg våkner og kjenner at det lille håpet jeg hadde om en bitteliten utflukt i parken som ligger like ved huser vårt må utgå. 

Jeg trodde det i går, jeg visste det i natt og var ikke i tvil da jeg våknet i dag. 

Det må utgå. 

Selv om gjengen ikke hadde noen anelse om hva jeg hadde i tankene, ble det et aldri så lite nederlag inni meg.

Jeg hadde ( nok en gang ) lagt litt for mye i dette og tenkt ” når” dette skjer og ikke “om” dette skjer.

Typisk meg! 

Så, etter å ha kjent etter hvor kjipt livet egentlig kan være innimellom, bestemte jeg meg for å prøve å komme meg ned på sofaen i alle fall. Gjengen hadde for lengst startet dagen og jeg jeg hadde egentlig en stor trang til å ha de litt nær i dag. 

Så når jeg endelig  kom meg ned, til nystekte vafler og kaffekoppen… til smilende ansikt som lyste av kjærlighet. 

Skuffelsen over turen i parken ble glemt og hallo, det er jo ikke slik at det utgår for alltid. Den er bare utsatt, på ubestemt tid.

Akkurat i dag ble den byttet ut med et annet fint øyeblikk. Ikke helt som jeg hadde tenkt, men dog et fint øyeblikk. 

 

Jeg må bare hvile litt til, skynde meg sakte og Ikke gi opp. 

God Lørdag alle sammen. 

 

Tusentankeriord 

 

 

#Håp #helse #ME #myalgiskencefalopati 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg