Tanker mot helg.
 

Det går mot helg og Facebook fylles med bilder av festkledde mennesker, gode venner og noe “godt i glasset”.

Fine og fargerike statusoppdateringer, selfies med boblevann og en “kjekk kveld” i vente. 

En snapchat blir til to, tre og 7 på noen få timer. 

Misunnelig, tenker du kanskje?
 Det er  ikke det dette handler om i det hele tatt.

Jeg skriver ikke dette for å få sympati eller fordi jeg mener  at folk skal slutte  å leve og dele bilder av hva moro de gjør i livet sitt. Det håper jeg alle skjønner.

Jeg syns det er fint å se også . Samtidig så unner jeg  ALLE å kose seg så mye som mulig.

Jeg unner ikke noen å miste mulighet til å bestemme over sin egen hverdag og sin egen frihet til å kunne delta eller ha det kjekt, kose seg og få et avbrekk fra hverdagen.
Om jeg skulle ønske jeg var  en del av det?
Absolutt.

Så dette går ene og alene på min egen følelse.

Så klart  skulle jeg ønske jeg var en del av det på ordentlig. Sammen med gode venner, pyntet og “dressed up” for kvelden.

God mat, latter og  jeg kjenner det stikker ekstra godt når enda en helg snart ligger for tur og jeg og jeg vet jeg ikke kan delta.

Istedenfor blir jeg sittende  her og lese “glade” oppdateringer fra mobiltelefonen. 
Det er fint og vondt på samme tid. 

Fint å se vennene mine kose seg sammen, spise god mat og ha det gøy, vondt å ikke kunne være der sammen med dem. Vondt å ikke vite om jeg fremdeles er en av dem.

Kunne virkelig ønske de forstod hvor lyst jeg har hatt  og hvor lyst jeg har til å være en del av dem slik som tidligere. 
Hvor mye jeg ønsker meg der sammen med dem? 
Jeg kunne ønske de en gang, bare et lite minutt  kunne kjenne den følelsen,  hvor hardt jeg virkelig hadde håpet på å bli med i forkant og hvor stort ønske jeg hadde om å delta. Bare så de visste, så det aldri var noe tvil.

Kanskje det da hadde vært lettere for dem å motta enda et avslag?

Jeg unner ikke noen  kjenne på tristheten og ensomheten av å ikke kunne bli med gang etter gang.
Den skal jeg heller takle på egenhånd. 

Jeg har to cider i kjøleskapet, to cider med to helt nye smaker jeg aldri har testet ut før. De har gått ut på dato.
De hadde jeg byttet ut med to andre som også  hadde gått ut på dato. Som også sto og ventet på meg litt for lenge.
 
Det er ikke sånn at jeg på død og liv må ha en cider eller at man MÅ drikke for å være med, men det er følesen rundt det. Å kunne velge en tur ut med venninnene sine. Å føle at man har gått glipp av hele den ” beste ” tiden i livet.

Jeg føler meg aldri så ensom som når jeg åpner  Facebook og snapchat i helgene. Da får man en god dose med ” se hva du går glipp av” tett innpå seg. 

Jeg innrømmer det gjerne. Noen ganger er det pyton.

Det bare  minner meg selv på hvor mange år av livet denne sykdommen faktisk har tatt, hvor mye den tar og hvordan den fortsatt driver å tar for seg.  

Hos meg har tiden på mange måter stått stille, men utenfor i verden, der glir livet avgårde sin vante gang.

Tross alt, er jeg utrolig takknemlig og glad for at sosiale medier gir meg mulighet til å “delta” i verden i  min egen fysisk begrensede tilstand og i tillegg er jeg utrolig takknemlig for at vennene mine deler de gode øyeblikkene i livene sine med meg, slik at jeg fra senga eller sofaen kan få følelsen av å være litt med….selv om det innimellom gjør litt vondt.

tusentankeriord 

#livet #helg #sosialemedier #ME #myalgiskencefalopati #smerte #ensom #ensomhet #fibromyalgi