MASKEN
En tanke i natten kan vokse seg stor.
Er det best å la den ligge, ikke vanne så den gror?
Eller skulle man nøstet opp, funnet noen svar?
Denne tanken inni hodet gjør meg usikker og rar.
Hva er grunnen til at ting, som før var trygt og godt.
Plutselig snur på hodet , tar en vending, sier stopp.
Skal man si det man vet, hva som gikk galt?
Skal man fortsette å late , høre etter, søke svar?
Det verste er å vite, at dette ikke er riktig.
Andre prater videre, glemmer noe viktig.
Når man prater vondt om andre bør man kanskje tenke på.
Disse ord man sender ut, hvilken makt kan disse få?
Alle løgner , falske smil.
Hvert et ord blir gjemt og veid bak tvil.
Så lenge har man gått og kjent, men ikke har fortalt.
Lyst å skrike ut, det føles jo så galt.
Hva andre mener om deg er egentlig ikke viktig.
De går ikke dine sko og vet ikke hva som er riktig.
Det finnes noen der ute, som plutselig vil gi deg en klem.
Det kan være de samme, som snur ryggen når du trenger en venn.
Når du prøver å gi alt du kan og kanskje til og med litt til.
Likevel innimellom kjenner, at dette ikke er helt som du vil.
Alt er fint og ingenting galt.
Til ryggene snus og masker er falt.
Uansett hvor vondt og lei,
Husk ikke la noen styre deg.
Man når et punkt og alt må vekk.
Alt må opp og ut av sekk.
Så her ligger jeg, en våken kveld.
Prøver å gjøre livet bedre for meg selv.
Jeg velger min egen lille vei.
Jeg trenger ikke godkjenning fra deg.
tusentankeriord
For noen sterke ord!!! <3 fantastisk bra skrevet!!
Hei.
Så bra skrevet, dette likte jeg godt og kjente meg igjen i. Takk.
Hilsen Hanne 🙂
Hanne: Tusen takk for fin tilbakemelding, Hanne. Alltid fint å høre ar andre liker det jeg skriver.
Elise: Tusen takk.