Det blir bare litt mye!
Eller hvertfall så pass mye, at grensen mellom latter og tårer ikke er særlig stor om dagen.
Når man rett og slett bare må sette seg ned og trekke pusten dypt ned i magen.
Eller bare hyyyle ut! – alt etter som.
What a night.
What a day, Week!
Livet dere.
Hvem sa at livet skulle være lett å leve?
Hvem sa at alt skulle gå på skinner og at hver dag skulle gå som en dans på roser?
Man rekker ikke våkne til en ny dag, fordi man allerede har ligget våken hele natten, flere netter på rad.
I flere timer har man vridd seg i smerter og ubehag, lurt på hvordan i all verden man skal klare å mestre neste dag.
Hvordan man skal holde ut alle minuttene og sekundene?
Jeg holder ikke ut.
Neida, joda – neida!
JODA!
Det kjennes ut som alt inni meg er i ferd med å stanse.
Gi opp.
Slå seg av.
Likevel, så går tannhjulene rundt.
Bare litt til.
Jeg har på ingen måte gitt opp.
Jeg kjemper.
Hver eneste dag kjemper jeg og jeg har mye å kjempe for.
Følelsen av å elske solen, men likevel ikke makte at den presser inn en liten solstråle gjennom persiennene.
Å elske lyden av mennsker rundt seg, men ikke tåle å høre noen si navnet ditt.
Å nyte latter, men ikke ha energi nok til å kunne være med å le…
Å ta i mot en helt ny dag, men samtidig vite at man bare kan bruke minimalt av tiden slik man ønsker selv.
Det blir bare litt mye…
Noen ganger alt for mye til og med.
tusentankeriord
#livet #smerte #tanker #søvn #ME #fibromyalgi #myalgiskecefalopati #kronisksyk #husbundet #ensom #ensomhet #FM #helse
