Dagen derpå…

Dagen derpå…

 

 

Vel overstått 17 mai alle sammen.

Jeg håper dere hadde en så fin dag som mulig. Uansett hvor eller hvordan dere feiret. 

Det hadde jeg. Så fin at jeg nå  får igjen med renter, og det er av det litt mindre finere slaget.

 

Dagen

Vi trodde vi skulle være lur i år. Ta med oss utstyr, ørepropper , alt som trengtes. Være godt forberedt. Finne oss et sted, legge ned et teppe og sitte der og ” se på livet” istedenfor å gå midt i det.

 

 

 

Det var helt nydelig vær. Solen skinte og varmet godt, stor kontrast til dagen i dag som er en skikkelig gråværsdag.

Ungene løp rundt, kjøpte is, kinaputter og alt som hører med på 17 mai. Tilsynelatande helt perfekt.

 

Virkeligheten

 

Jeg kjenner jeg har en liten hodepine på vei, men overser den og fortsetter feiringen med mine. Det er 17 mai for søren, gi meg en dag da!! EN DAG!! 

Jeg virkelig nyter. Lager den fineste 17 mai storyen på snapchat.  Jeg ser den om og om igjen selv, til jeg nesten ikke har batteri igjen på både mobilen og i kroppen. 

 

 

Glede

 

Jeg virkelig elsker 17 mai. Det har jeg alltid gjort. Spesilet på slike fine dager.

Elsker at alle samles til fest, pynter seg, spiser is og roper hurra. Jeg vil være med. Jeg deler med alle hvor glad jeg er.

Jeg blir svimmel og kvalm, får mannen til å kjøpe potetgull og cola, svelger fort en kvalmestillende. Jeg vil holde ut litt til. 

Lydene blir mer og mer intense. Høyere og høyere. Vondere og vondere. 

Kvalmen kan ikke stilles, hodepinen kan ikke dempes, svimmelheten blir bare kraftigere.

– Når du er klar! Sier plutselig mannen. Han vet det selvfølgelig, men han vet samtidig hvor mye det betyr for meg. Disse dagene, øyeblikkene, tiden med dem. Sammen, alle oss! 

Nå gjelder det for meg å holde meg på beina fra teppet i parken, til båten, en liten ferge, som tar oss hjem.  Ikke lange stykket, men akkurat da føltes det som milevis avstand. 

Noen skritt frem, var det godt synlig at jeg sjanglet meg avgårde.  Jeg hadde hånden til lillemann og fikk mange ubehagelige blikk fra andre voksne på veien som nok trodde jeg var beruset. Jeg tenkte ikke over det med en gang, før jeg ved  overgangsfeltet hørte to unge jenter si noe om barn og alkohol.  

Jeg velger å heve meg over det for heeeey 1: jeg har feiret 17 mai med verdens beste gutter og 2: Jeg har gått på høy hæla og 3: Jeg vet bedre! 

 

Reaksjonen 

 

 

 

Mannen hentet bilen, vi kom oss hjem og inn døren. Aldri har jeg vært så glad for å se “min plass” i sofaen før.  

Desverre var det ikke lenge jeg fikk ligge der før den ” kroppslige krigen” begynte å melde seg og jeg ble liggende med hode i bøtta en stund. 

Hele kroppen i alarmberedskap! 

Oppkast, smerter, sår og vond hals, hoven og skeiv  i ansiktet, smerter i ansiktet og helt tom for alt av krefter.  Hurra for 17 mai?

Det er akkurat da, når du ligger med hodet i bøtta og har legevakten på øre… og det kjennes ut som hodet skal eksplodere. Da tikker det inn meldinger fra  bekjente som har sett storyen på snapchat. 

“Wooow, skal si du er sprek. Litt av en dag dere har hatt, ikke rart hvis du er sliten ol “

Jeg lar det ligge med det, med dere kan sikkert tenke dere hvordan det føles.  

 

 

Minner i hjertet 

 

Jeg er glad jeg lagret alle snappene og tok masse bilder,  for det gjør at jeg i dag og flere dager kan se om og om igjen. 

Gode minner og fine øyeblikk sparer jeg i hjertet mitt, ALLTID ❤ og det hjelper meg gjennom disse tøffe smellene.

 

 

tusentankeriord 

 

 

 

 

 

 

 

#17 #17mai #bergen #norge #nasjonaldag #myalgiskencefalopati #ME #fibromyalgi #smerter #smertekamp #millionsmissing 

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg