Denne dagen måtte komme og jeg vet ikke hvorfor jeg reagerer på denne måten… Eller jo, jeg vet.
Kanskje fordi jeg har visst det lenge og kanskje fordi jeg vet at det er slik det kommer til å bli fremover?
Og missforstå meg riktig , jeg er glad også. For det går faktisk an å være glad og litt trist samtidig.
For første gang har mann og barn reist på tur uten meg. Jeg kjente det så godt da de dro, det var så rart.
Fint og riktig at ikke de skal holdes igjen selv om jeg ikke kan, på grunn av mine begrensninger, men vondt fordi det ikke er et eneste sted i verden jeg heller ville vært akkurat nå enn sammen med dem.
tusentankeriord
#ME #livetmedME #myalgiskencefalopati #livet
0 kommentarer