Du prøver ikke godt nok

Hvorfor er det slik?

 

At de som har det litt bedre i hverdagen forteller oss hva vi gjør galt? Hvilke forandringer vi bør gjøre..

At vi ikke har prøvd hardt nok, godt nok lenge nok?

 

Hvorfor er det slik at de som har fått hjelp ofte ikke ser hvor vanskelig det er andre steder. Hvordan kommentarer som: « Du må bare gjøre » blir kastet rundt og når man prøver å forklare, blir man sett på som negativ og vanskelig.

 

Hvorfor er det slik at de som har funnet « sin vei» til en lettere og bedre hverdag, istedenfor å være glad for det, så skal de fortelle dem som ikke er like heldig hva de gjør galt og hva de må gjøre annerledes.

 

Helst akkurat det samme som de selv har gjort, for det er det eneste som fungerer.

 

 

«Medisinen er prøvd ut feil. Dosen for høy, alt for lav, du har ikke stått lenge nok på den og du burde nok tatt den om kvelden – FOR DET GJORDE JEG! »

 

«Spiser du det? Da er det ikke rart kroppen din er syk! Har du prøvd? Hvor lenge? Hva spiste du da? Hvor lenge gikk du på det? Da har du helt sikkert ikke stått på det lenge nok. Man må bli verre for å kunne bli bedre. SE PÅ MEG!»

 

 

 

Er det ikke typisk?

 

Noen har fått hjelp, tatt er kurs eller blitt bedre på en eller annen måte og istedenfor å være glad for det, så skal de fortelle alle som ikke er like heldig hva de gjør galt, hva de må gjøre annerledes, hvordan de bør spise, hvilke medisiner de MÅ prøve eller hvordan de MÅ tenke og prioritere annerledes for å ikke ” gjøre sykdom”.

Fungerer ikke det, har de ikke gjort det riktig eller så har de ikke prøvd lenge eller godt nok!

 

 

 

 

Det er faktisk så enkelt.

Vi har alle ulikt utgangspunkt og livssituasjon og man bør ha respekt for at det som fungerer for en selv, nødvendigvis ikke fungerer for andre.

Selv om folk er syke med ME, så er det ingenting galt med hodene til folk og de er fullstendig oppegående til å avgjøre om noe virker å være bra for dem eller ikke. Å stille spørsmål eller be om dokumentasjon er ikke ensbetydende med å være vanskelig eller ikke ønske å bli bedre.

Det at vilt fremmede mennesker på andre siden av tastaturet skal fortelle hvordan man bør gjøre ting i huset, hva man skal spise, hvilke kurs og tanker man skal ha, det er rett og slett ikke greit.

 

 

 

 

tusentankeriord

 

 

3 kommentarer
    1. Denne traff meg med kraft nå Line. Med få mnd igjen av AAP, kommer det råd (les: formaninger) om hva jeg Må gjøre eller ikke gjøre for å bli bedre. Det krever så utrolig mye energi å skulle forklare seg, at jeg ofte nikker med. Orker ikke å forklare for dem som har låst seg på sin egen kur. Det er jeg for dårlig til å klare. Sender deg ett lass med Du gjør det godt nok klemmer 💛

    2. Så hjertens enig Sigrid! Får så utrolig mange meldinger i innboks på instaen min om alt jeg gjør feil, hvilke kosttilskudd jeg burde ta og ikke ta. Hva jeg burde spise og ikke spise. Gjerne fra folk som vil selge meg disse kosttilskuddene eller som vil være min helsecoach til mangfoldige tusenlapper 🙈 og når jeg sier nei, så vil jeg ikke bli frisk😵 Altså, hvis et kosttilskudd eller en spesiell diett hadde vært løsningen, så hadde ME-gåten vært løst for lenge siden og det hadde vært en lett sak å bli frisk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg