Å våkne til et hus som enda sover.
Puste inn stillheten , men samtidig vite at man er omringet av trygghet og kjærlighet.
Den beste og fineste følelsen i verden.
Å identifisere lyder uten å kjenne smerte.
Det er småfuglene utenfor som synger rundt frokostbordet sitt, som ønsker velkommen en ny dag.
For en start!
Jeg lister meg forsiktig fra seng til sofa.
Sitter stille et lite sekund for å høre på lydene i huset.
Lyden av familien. Lyden av oss, samlet.
Jeg elsker det.
Jeg elsker å våkne opp med hele gjengen rundt meg, jeg elsker å slippe den tomme følelsen i kroppen som jeg har av å stirre inn i den samme veggen time etter time når jeg må ligge alene dag etter dag og jeg elsker å våkne opp før dem, slik at jeg kan nyte de øyeblikkene i forkant.
Jeg trenger stillheten, men jeg trenger jo dem også.
Trykker inn knappen på kaffetrakteren som er gjort klar kvelden før og da tar det ikke lang tid før de første føttene går over gulvet oppe. Som regel de minste.
For han er kaffelukt morgenlukt.
Lukten av mamma og pappa. Huset er våknet.
God følelse og han tripper barfot og nysgjerrig over gulvet til en ny dag.
♡
Øyeblikk.
tusentankeriord
