Og i dag er en slik dag…. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg legger fra meg alt før dagen i det hele tatt har startet.
Det blir bare for mye.
Så mye at selv spørsmålet om « hva vi skal ha til middag» får hodet til å boble og øynene til å fylles opp av tårer.

En så liten ting tenker du kanskje,
men det er sånn. En så liten ting kan utløse så mye annet når det ikke finnes plass til mer akkurat da.

Bekymringer for noen man er glad i, helse, ting som burde vært gjort, men som stadig blir utsatt, valg, familie, venner og fremtid.
Hva skal man velge å prioritere når det finnes så lite ekstra plass til noe som helst.

Dette blir kanskje rotete, men det er akkurat slik det er, ROTETE.

Holder gråten i halsen til huset er tomt og man kan skrike høyt ned i puten,
slippe ut alt uten at noen ser.
Klarer ikke holde inne lenger.
Kjenne den vonde klumpen i magen vokse, uten å vite helt nøyaktig hvorfor.

Hva gjør man når selv de aller minste spørsmålene blir for store?
Hva gjør man når man ikke har flere svar å gi?
Hvem prioriterer man når man ikke en gang vet hva man selv trenger?

Hvor leter man etter håpet når man ikke kan gå så langt?

@tusentankeriord