og den hilsen blir dessverre enda kortere enn det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. For hele innlegget jeg hadde skrevet til dere forsvant rett foran nesen på meg.
Jeg hadde glemt denne siden av å skrive blogginnlegg. Hvor kjipt det er å først finne flyten, få alt ned « på papiret», formidle ut både vondt, vanskelig, men også små lysglimt i form av ord, for så å være vitne til at alt går tapt på et millisekund.
Så frustrerende.
Det er ikke bare å skrive det samme på ny. Det kommer ikke like « lett» to ganger på rad og det er først når man er i flyten og følelsen det kjennes riktig ut.
Det er så lenge siden jeg har skrevet til dere her inne nå og jeg hadde litt på hjertet jeg ønsket å få ut, men det får jeg ta igjen en annen dag trykket presser på.
Jeg har ikke kapasitet til å skrive det på nytt i kveld. Sånn er det i dette ME livet.
Er det forresten noen som leser blogg lenger? Jeg savner skikkelig å skrive innlegg på denne måten og tenkte kanskje å ta det litt opp igjen. ( kanskje ikke på de dagene der fingrene er mest stive og vonde, som i dag, og man lett havner på slett istedenfor publiser)
Som sagt, nå mangler jeg litt flyten ettersom alt jeg i utgangspunktet hadde på hjertet allerede har kommet ut i det slettede innlegget, men jeg vil likevel dele noe med dere.
I morgen kommer ny rullestol fra hjelpemiddelsentralen hjem til meg. Det er en stund siden sist jeg hadde rullestol og jeg kjenner nesten at jeg må jobbe enda hardere med meg selv mentalt denne gangen.
Jeg ønsker å leve livet mitt på best og mest mulig måte. Delta og være sammen med de jeg er glad i. Det betyr også at jeg må bli enda flinkere til å akseptere den situasjonen jeg faktisk er i og ta i bruk de hjelpemidlene som kan være med å gjøre det lettere for meg.
Det har jeg ikke vært så flink til det siste året og det har meg kostet ganske dyrt.
Jeg ville anbefalt det 10 av 10 ganger til alle andre rundt meg. Er det til hjelp, blir hverdagen lettere, symptomene mildere, « betalingen i etterkant» ikke fult så dyr å tilbakebetale? Da er det ikke noe å tenke på. Selvfølgelig skal du benytte deg av hjelpemidler. Det er derfor de er der!
Hvorfor er jeg ikke like raus og forståelsesfull med min egen situasjon?
Vel, det må jeg i så fall prøve å jobbe enda mer med fremover. Det er så mye jeg har lyst til og jeg trenger den hjelpen og avlastningen jeg kan få på veien.
Håper desember byr på noen fine øyeblikk for dere alle. Jeg vet det kan være en veldig krevende tid, men husk å ta vare på deg selv oppi alt.
desemberhilsen fra
tusentankeriord
Det er helt klart mye lettere å være raus med andre enn selv selv. Lykke til med ny rullestol! 💕
Tusen takk!
Vi leser blogg! Og det å dele her inne er god terapi 🙂 Man er alltid rausere med andre enn seg selv… er min erfaring i allefall 🙂
Ja, det er det. Godt å skrive det ut.