Jeg er redd for at jeg ikke vet hvor mange flere gode dager jeg har igjen. Jeg er redd for hva denne sykdommen betyr og hva det vil gjøre med livet og kroppen min. Jeg er redd for at jeg ikke bruker nok tid på familie og venner. Jeg er redd for at jeg ikke forteller de menneskene jeg er glad i det jeg egentlig vil si og som de kanskje hadde trengt å høre.
Jeg er redd jeg ikke lever livet mitt til det fulle! Jeg er redd at på et gitt tidspunkt, kan min helse ta en dramatisk vending i hvilken som helst retning som den vil… og det helt utenfor min kontroll!
men uansett hva som skjer med meg…
Jeg er redd fordi jeg bryr meg. Jeg er redd fordi jeg fremdeles har gode ting i livet mitt. Jeg er redd fordi ting betyr så mye, hver eneste lille ting. Kanskje er det ikke noe å være redd for likevel?
Egentlig, hadde jeg lyst å skrive et helt annet innlegg. Sannheten er at jeg har en del andre innlegg på lur som allerede er skrevet, som trenger litt finpuss her og der. Jeg hadde ikke klart å poste innlegg hver dag slik, for det krever faktisk en del jobb.
Noen innlegg har jeg skrevet for lenge siden, men ikke turt / villet poste helt enda, andre har jeg tatt med fra den gamle bloggen, kanskje redigert noe. Likevel, det krever en del energi som man har allerede har lite av så man må passe på å ikke bruke seg helt opp.
I dag blir det ingen redigering jobbing med innlegg. Det må bli hvile fremfor noe annet.
Dette er min frokost i dag. Jeg håper magen tar i mot det. Akkurat nå er ingenting sikkert.
Kvalme er en av de tingene jeg sliter mest med når formen ikke er så bra. Da er mat ikke det letteste å få i seg, men litt må man jo prøve.
Så, da skal jeg lade batteriene litt, fylle opp tanken så langt opp jeg bare klarer.
