Det du ikke alltid vet når du er liten, er at de minnene som sitter sterkest i hjertet og er med inn i voksenlivet, er dem man kanskje ikke alltid ropte så høyt om når man var tilbake på skolen etter sommerferien og alle de som hadde vært på flere ukers sommerferie i Spania eller kanskje Hellas, kom hjem med fletter i håret og gyllenbrun hud.
Når de stolt viste frem rare og morsomme suvenirer som de hadde kjøpt fra et eksotisk supermarked i nærheten av hotellet de bodde på, ting man ikke får kjøpt i Norge og hele klassen sto i ring rundt for å få et lite glimt av.
Da hadde man ikke lyst å fortelle at ens egen sommerferie ikke inneholdt verken fly, tog eller eksotiske butikker, men « bare» hjemme med bading lokalt, rett nedenfor huset og til vi hadde rosinfingre og nesten ikke følelse igjen i beina.
Lange båtturer i holmene med skattejakt på land, grillede pølser og iskald saft som sto kjølig i den knallrøde kjølebagen vi alltid hadde med.
Det smakte aldri så godt med iskald saft som når den kom derfra og vi fikk ofte beskjed om å vente litt, spare til hele dagen, så vi ikke drakk opp alt med en gang.
Da hadde man ikke hastverk med å vise frem sine egne suvenirer som hadde blitt samlet inn gjennom sommeren og som inneholdt småsteiner, både myke og de med glitter, skjell i alle fasonger eller noe gammalt skrot som hadde drevet i land i holmene.
Ingen ville vel se det?
Det er så mange fine minner og som jeg selv ønsker å videreføre til mine barn.
Som jeg ønsker skal sitte like sterkt i hjertet deres i voksenlivet og som de ønsker å videreføre til sine.
I voksenlivet har jeg fått reist til flere steder i verden, flere ganger og selv om det både har vært fantastisk gode minner og garantert kommer til å bli flere av, så er det ingenting som kan overgå de minnene fra barndomssommeren.
Ingenting som kan overgå sommer hjemme, barfot i gresset og varme berg å varme seg på etter en iskald dypp i sjøen.
Sure rips og rabarbra dyppet i sukker.
For en lykke.
Det vi trodde var kjedelig, annerledes og flaut, var det fineste og beste med hele sommeren. Som både vi og andre på vår alder ikke så helt klart den gang, men som i dag er så åpenbart for meg.
I år venter en sommerferie hjemme for ganske mange.
Ikke bare for de som må pga økonomiske betingelser, men for alle.
Flyreiser er kansellert og man må planlegge med helt andre premisser.
Kanskje det blir den fineste på lenge?
Kanskje det blir sjøluft, reker på land og norske jordbær med fløte?
Kanskje det blir glade barn som løper barfot i hagen og gjennom vannspreder dagen lang?
Kanskje mange flere har noe å fortelle når de er tilbake på skolen eller kanskje det bare er meg som drømmer meg tilbake til bekymringsfrie dager fordi vi ENDELIG har fått litt solfylte dager på Vestlandet og at de aller fleste gleder seg til å kunne hive seg avgårde til palmesus med første fly?
Jeg vet ikke, men jeg gleder meg uansett og jeg håper alle får fine dager de kan se tilbake på med glede i hjerte.
Uansett hva de gjør.
tusentankeriord